Hett og artig på Sorken

UNDERHOLDT:Svein Arild Johnsgård og Evald Langsjøvold fra Eau de Vill opptrer hvert år som en del av Dalarna og Femund Spelmanslag på lasskjørerkvil på Vestre.Sorken gård. De hadde ingen problemer med kontakten med publikum.
@- Bilde.byline:Foto: Ingrid Nylund

UNDERHOLDT:Svein Arild Johnsgård og Evald Langsjøvold fra Eau de Vill opptrer hvert år som en del av Dalarna og Femund Spelmanslag på lasskjørerkvil på Vestre.Sorken gård. De hadde ingen problemer med kontakten med publikum. @- Bilde.byline:Foto: Ingrid Nylund

Artikkelen er over 9 år gammel

Lasskjørerne er på veg til Røros. Lørdag kveld var det hesteforing- musikk og overnattingsstopp på Sorken. Men rævkrokmesterskapet så vi ikke noe til.

DEL

Lasskjørerne hadde lagt bak seg første dagsetappe på ferden fra Fløtningen til Rørosmartnan og hadde samlet seg til mat, hestestell og gjensynsglede. Og rævkrokmesterskap, trodde vi.
Pressen var invitert og deltakerne var nok der, men det var også Svein Arild Johnsgård og Evald Langsjøvold. Rævkrokmesterskap var det ingen som tenkte mer på.

Dampende trangt

Eau De Vill-kara Johnsgård og Langsjøvolden har det med å sprenge gammelstua på Sorken under lasskjørerkvilen, forstår vi etter hvert som kvelden skrider fram.
Det var så vidt veggene holdt i 1700-tallshuset. Det er ikke mulig å komme fram på folkvis mellom bord, stoler, dampende vømmølskjørt og begersvingende lasskjørere.
– Det er moro når det blir så tett, sier en svett Johnsgård.
Folk kan alle sangene og synger med i voldsomt lydnivå.
– Hysj, hsjsjsjs! No ska vi ta en sang som’n Svein Arild har skrivi og som er fin.
“Det rinn vatten gjennom livet vårt, det rinn vatten over alt”, synger alle. Et jentekne stamper takta mot korsryggen til journalisten. “-den riv og slit i oss”. Voldsomme klappesalver.

Første siden Anna

Så er det kveldsforing av hestene. De står på bås i den gamle stallen og har bare en lang hale å vise fotografen der de står med hodet mot veggen.

Gode hestedekker varmer svette ryggen. Gampene humrer lunt takk for tørt høy, kraftfor og vann fra sinkbøtte.

Skal ikke hester ha havre?

– Nei, kraftfor, sier en stemme i mørket. Stemmen viser seg å tilhøre Åge Aasvang fra Kvilten.

– Jeg er den første engerdøl som kjører Fløtningen - Røros siden Anna Andersen kjørte i 1982, sier han.
Han har til og med snekret sin egen slede til lasskjørerdebuten.

Lasskjørerkvilegard

Vestre Sorken var lasskjørernes kvileplass også i gammel tid, den gang lasskjøring var hverdagslit og lite moro. De kaller seg mest fòrkjørere nå, her i trakten. Det er den svenske betegnelsen som tar over, kansje fordi det er svenskene som har vært ivrigst til å holde på tradisjonen.

– Veldig artig! sier bonden, Stefan Nymoen om det å huse lasskjørere og hester. Han og samboer Monica Nilsen finner plass til dem alle på loft og i stuer
rundt om på det eldgamle gardstunet.

Rundt om mellom tømmerhusa står sledene klare til å spennes for hestene i gryningen. For tro ikke at disse festmenneskene drar seg utover dagen.

– De har bestilt frokost klokka seks, avslører verten.
Allsangen går mot klimaks og regjerende norgesmester i rævkrok, Kjell Kristoffersen fra Søndre Land, innser at det ikke blir noe rævkrokmsterskap på Sorken før førstventa på morgensida.


 


 

Artikkeltags