Det har blåst kraftig i lokalpolitikken i Åsnes de siste åra. Opprivende skoledebatter med grendeopprør og grisete debatter. En kommuneøkonomi så råtten og ute av kontroll at staten har sett seg nødt til å ta styringa. Etter år med sparing er administrasjonen skjært til beinet. Resultatet er null politisk handlingsrom og hadde det vært noe slikt rom, ville det knapt være ressurser til å utrede det skikkelig og sette det ut på ansvarlig vis. Med litt andre ord; ikke det beste utgangspunktet dersom vilja skulle være tilstede for å gjøre en innsats for fellesskapet på den politiske arenaen. Snarere kan et slikt klima gi grunn til bekymring i forhold til rekruttering til verv som folkevalgt. Dersom bildet er så bekmørkt at ingen er villig til å gjøre en innsats, ja da står lokaldemokratiet i fare.

For oss høres det ut som de to politiske nykomlingene har mer å lære bort, enn de har å lære

Derfor er det befriende å lese om de to nye Venstre-representantene, Marita Kalfoss Sollien og Anne Larsen, som nå kaster seg inn i Åsnes-politikken etter at partiets to toppkandidater har flyttet fra kommunen. Befriende fordi de faktisk gjør det med stor lyst og godt humør, men like mye for måten de to sier de vil fylle vervene på og for hvilke mål de har med politikken. De skal tenke langsiktig, være lyttende og spørrende, se sakene fra ulike sider og mener tvil ikke skal være forbudt for en kommunestyrepolitiker. Og ingen av dem frykter opphetede eller usaklige debatter. De to Venstre-politikerne mener nemlig det må være mulig å skille person og sak og at fint går an å være på talefot også etter en krass politisk debatt. De har et sterkt samfunnsengasjement og hjertesaker de vil kjempe for. Slik det skal også være. For oss høres det ut som de to politiske nykomlingene har mer å lære bort, enn de har å lære.