Staten bidrar med 200 millioner for å kutte i melkeproduksjonen

Landbruks- og matminister Olaug Bollestad og leder i Norges Bondelag Lars Petter Bartnes er enige om hvordan melkeproduksjonen i Norge skal kuttes med 100 millioner liter.

Landbruks- og matminister Olaug Bollestad og leder i Norges Bondelag Lars Petter Bartnes er enige om hvordan melkeproduksjonen i Norge skal kuttes med 100 millioner liter. Foto:

Av

Staten og Norges Bondelag har blitt enige om hvordan melkeproduksjonen i Norge skal kuttes med 100 millioner liter.

DEL

Enigheten er basert på at staten bidrar med 200 millioner kroner over stats­budsjettet for 2021, som skal brukes til et ekstraordinært oppkjøp av produksjonskvoter på 40 millioner liter.

– Nedskaleringen er en meget krevende situasjon for næringen, og bidraget over statsbudsjettet letter overgangen til en melkeproduksjon tilpasset hjemme­markedet, sier landbruks- og matminister Olaug Bollestad (KrF).

– Rimelig og nødvendig

Kuttet utgjør 7 prosent av melkeproduksjonen. Det skal iverksettes i juni neste år fordi Verdens handelsorganisasjon (WTO) har bestemt at eksportstøtte på landbruksvarer skal fases ut. Norge må avvikle eksportsubsidiene innen 2021, noe som spesielt rammer eksporten av den populære osten Jarlsberg.

– Bøndene har havnet i denne situasjonen som følge av politiske vedtak. Vi har derfor ment at det er rimelig og nødvendig med statlig medfinansiering, noe det er bra vi har fått til, sier Lars Petter Bartnes, leder i Norges Bondelag.

Nedskaleringen innebærer kostnader til utkjøpsordningen og tapte inntekter.

Frykter for de små

Norsk Bonde- og Småbrukarlag trakk seg tirsdag fra forhandlingene med staten. Leder Kjersti Hoff sier et produksjonskutt på 100 millioner liter vil gi svært store utslag for det norske jordbruket og frykter at enkelte bruk vil bli urimelig hardt rammet.

– Vi er avhengige av små og mellomstore melkebruk for å utnytte våre gressressurser best mulig over hele landet, påpekte Hoff, som ønsket at flere ordninger som berører melkeproduksjonen ble tatt med i beregningen, blant annet utleie av kvoter og kvotetak.

Bollestad beklager at Småbrukarlaget valgte å forlate forhandlingene, og sier det er en spesiell situasjon hvor alle må dele på ansvar og kostnader i overgangsperioden.

– Jeg er glad for at Bondelaget tok ansvar. Det letter byrden for hele næringen, sier Bollestad.

På grunn av kuttet i eksportstøtte har Tine besluttet at osteeksporten skal avsluttes. I stedet skal Jarlsberg-ost beregnet på det utenlandske markedet produseres i utlandet.

Tine varslet i august at de må kutte 400 årsverk på grunn av endringene. Selskapet regner med at behovet for melk vil gå ned med 10 prosent.

Politikerne på Stortinget uttrykte bekymring for det varslede kuttet i melkeproduksjonen allerede i mai, da jordbruksavtalen ble behandlet.

– Dette er ganske dramatisk. Det er ikke til å komme bort fra, sa André N. Skjelstad i Venstre til Nationen.

Mer import og mindre forbruk

Eksportstøtten har bidratt til å holde norsk melkeproduksjon oppe. Eksporten har vært på nær 12.000 tonn ost i året. Men Jarlsberg-eksporten er ikke den eneste årsaken til at melkebøndene har tøffe tider. Nordmenn har redusert forbruket av melk, samtidig som det de siste årene har vært en stor økning i import av meieriprodukter.

Innførselen av utenlandske produkter, blant annet ost, sjokolademelk og proteindrikker, økte med nærmere 400 tonn i første halvår i år. Det tilsvarer en økning på 2,5 prosent, viser Tines egne tall.

Forsker: Melkekutt kunne vært unngått

Lavere pris på melk som brukes til å lage ost, kunne berget melkekvotene som nå kuttes, mener landbruksforsker Ivar Pettersen. Over 500 gårder kan ryke.

Kuttet i melkeproduksjonen kan føre til at det blir lagt ned mellom 400 og 500 bruk i Norge, flere dersom det er små gårdene som gir seg først, anslår seniorrådgiveren ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO).

– Det finnes andre løsninger, men det mangler klare politiske signaler for å se på dem, mener Pettersen.

Onsdag ble det klart at Norges Bondelag og Landbruksdepartementet er enige om en avtale for å redusere produksjonen av melk med 100 millioner liter. Årsaken er et snart fire år gammelt vedtak i Stortinget om å fase ut eksportstøtten for ost, en støtte Verdens handelsorganisasjon (WTO) ikke lenger vil tillate fra 2021.

Det går spesielt ut over Tines merkevare Jarlsbergost. Selskapet har besluttet å flytte osteproduksjonen for utenlandsmarkedet til Irland og bruke europeisk melk.

– Vi kunne ha en vesentlig lavere pris på melk til ost enn melk til drikke. Da kunne kostnadene for Tine gått ned, og det kunne fortsatt vært lønnsomt å opprettholde produksjonen av Jarlsberg for eksport, mener Pettersen.

– Min viktigste refleksjon er at man er kommet så veldig sent i gang med å tenke på løsninger, tilføyer han.

Kunne økt produksjonen

Lavere råvarepris til meieriene ville føre til økt osteproduksjon og at det ble brukt enda mer norsk ost i ferdigretter som pizza og gratenger, mener han. Dermed øker markedet for melk. Dersom avgiften på drikkemelk samtidig ble økt, mener Pettersen at bøndene ikke ville tape så mye.

– Det blir ikke riktig å gi Tine skylda for melkekuttet. Når politikerne ikke gir et signal om at de er villig til å se på en slik omleggingen, blir det vanskelig for Tine å fortsette som før, mener han.

– Det vil gi overskuddsmelk og prisen ville rase. Da blir Tine sittende med ansvaret, sier Pettersen.

Tine-konkurrenter vil ha mer

Tine-konkurrentene Synnøve Finden og det økologiske Rørosmeieriet, som leverer til Coops butikker, har sagt at de kan ta imot mer melk i dag.

Pettersen mener det kan bidra til å øke markedet for melk, men tilføyer:

– I en mellomperiode kan det bli en kamp om markedsandeler som Tine ikke tjener på.

Han påpeker at Tine har et særlig ansvar for å regulere markedet, og at det i så fall måtte større politiske grep til for å legge til rette for at de andre skulle fått mer av melken.

Artikkeltags