Den som venter på noe godt, venter aldri forgjeves, er det noe som heter. Ordtaket passer sjeldent bra når det gjelder Høgskolen i Innlandets kamp for å oppnå universitetsstatus. I en årrekke har høgskolen jobbet med ambisjonen om å etablere et universitet i Innlandet og ikke mindre intenst etter at styret i Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (Nokut) for to år siden forkastet søknaden, men åpnet for å prøve igjen. Høgskolen fikk beskjed om at antallet ansatte med høy faglig kompetanse var for lav i forhold til antallet studenter, at kravet om stabil forskerutdanning ikke var oppfylt, det var heller ikke kravet om høy internasjonal kvalitet i forskning og utdanning. Siden avslaget har høgskolen jobbet med å tilfredsstille kravene. Målet var først å sende en ny søknad i fjør høst, så ble utsatt til i vår. Nå varsler ledelsen at målet er en ny søknad til høsten.

Et universitet vil representere et nødvendig løft for hele Innlandet. For å kunne møte de store omstillingene som det grønne skiftet vil kreve, vi vi for eksempel være helt avhengige av ny kompetanse både i offentlige og private virksomheter. I tillegg til muligheter for kompetanseheving, vil et universitet kunne etablere større forskningsmiljøer som vil generere ny kunnskap på for Innlandet relevante områder. Både det offentlige og det private har forstått alvoret og heier på universitet. Et eksempel er at Innlandet nylig bevilget inntil sju millioner kroner for å finansiere nye stipendiatstillinger som hjelp på vegen.

Universitetsstatus løfte den faglige aktiviteten og styrke mulighetene i konkurransen om forskningsmidler

Høyere utdanning er blitt sterkt konkurranseutsatt og blir stadig mer internasjonal. Det er hard kamp om både studentene, kloke hoder og forskningsmidler. I denne kampen vil universitetsstatus løfte den faglige aktiviteten og styrke mulighetene i konkurransen om forskningsmidler. Vi mener rektor Peer Jacob Svenkerud har rett i at kvaliteten på den nye søknaden er viktigere enn tidspunktet for når den blir sendt.