Mandag var en litt rar dag for oss i Østlendingen. Men viktig for framtida. De trofaste papirleserne våre vil en stund kjenne på et savn. Det savnet tror jeg blir kortvarig.

For sjøl om avisa nå ikke blir brakt ut i postkassa seks dager i uka lengre, blir de tre utgavene som kommer fyldige og gode.

Du som leser denne kronikken i papiravisa tirsdag har sjøl en slags konklusjon i hendene. Torsdag og lørdag kommer nye beviser på om påstanden fra redaktøren stemmer.

Det vi sparer på å kutte i distribusjonskostnader, forsvinner ikke i løse lufta. Vi satser det vi kan på å lage et enda bedre journalistisk produkt, på papir og på nett.

Forrige uke satte vi rekord i antall fornøyde brukere på nettavisa. Over 90 prosent av alle abonnentene våre var inne. Og antallet av dem som var inne lenge (fornøyde) var også rekordhøyt.

Og det blir mer stoff i papiravisa. Dere får minst 40 sider avis på tirsdager, torsdager og lørdager (snittet i dag er 27 sider). Det blir også mer kryssord, Sudoku og anna hjernetrim. Og vi skal ikke gjemme unna en eneste nyhet som vi mener er verdt å lese.

En viktig institusjon for demokratiet, bare se på USA

Færre aviser gir altså ikke mindre nyheter. Men hadde ikke tatt dette grepet ville det blitt færre nyheter og mindre innhold. Det drastiske alternativet hadde blitt å kutte ut papiravisa helt. Og om en redusering av antall utgaver ikke hadde vært nok, så hadde vi gjort nettopp det. For det viktigste vi gjør er å ha penger til å produsere innhold. Uten redaksjonelt innhold så er Østlendingen ingenting. Og lokalsamfunnet ville mista en av sine viktigste demokratiske institusjoner.

Slik vi med gru har sett på skjer i USA. Der er lokalavisene nær utradert. Hundrevis blir borte årlig. Og det gjør at folk får informasjonen sin fra kilder som er ute etter å plante sine meninger, uavhengig av om de er basert på fakta.

Det er en av grunnene til at overraskende mange amerikanere er overbevist om at Hillary Clinton er en del av en verdensdominerende elite som består av pedofile satanister. Og så galt kan det gå at folk med slike meninger velger statsledere med antidemokratiske holdninger.

Og at folk som ikke har redaktørstyrte aviser å forholde seg til stormer folkevalgte organer, slik som i Kongressen, fordi de er overbevist om at det som er en løgn er sant; at valget var rigga til for juks. Det lever som en sannhet for mange fordi folk leser mørke nettsteder i stedet for uavhengige, gode og etterrettelige aviser.

Østlendingen er også podkast, video og direktesending

Så ille er det ikke i Norge, og det blir neppe det heller. Og en av grunnene er at vi som jobber i redaktørstyrte medier, som altså er det motsatte av «fake news», fortsatt har gode penger til å prioritere innhold til leserne våre. Og når 56 prosent av de som betaler for Østlendingen har et rent digitalt abonnement, så omprioriterer vi ressursbruken. Vi følger leserne våre der de er.

Nettavisa vår er i stadig utvikling. Godt over halvparten av de som betaler for oss leser oss altså kun på nett. Og de lytter til oss (podkast, der Amedia nå har en avtale som gjør at dere snart får tilgang på nasjonale kvalitetspodkaster i tillegg til lokale). Og dere kan bruke oss som TV. Vi har enorme mengder direkte sport, og i tillegg stadig økende grad av egne videoer, som beriker avisa vår.

Og det blir stadig flere som bruker oss digitalt. Det må og vil vi ta hensyn til, og sørge for at de får ei stadig bedre nettavis. Vi blir vårt distrikts allmenkringkaster med artikler, bildeserier, video, lyd og direktesendinger. Og ikke minst presentasjon av nyhetene straks de skjer. Slik folk vi ha det. Og som vi går i overskudd på, slik at vi kan satse enda mere på innhold.

Vi vet folk blir fornøyde

Men vi holder altså oppe «papirkontoret» tre dager i uka. Og med det også e-avisa, som man kan kalle papiravisa på nett. Der jobber Amedia med å utvikle en løsning som kan gi daglig e-avis. Men nå kommer den altså kvelden før papiravisa. Men det er jo ikke det som er nettavisa. Det er det ostlendingen.no som er

Og dere som betaler for papiravisa har i tillegg betalt for tilgang til nettavisa. Om dere ikke får til å logge dere inn på PC-en, telefonen eller nettbrettet, så skal vi hjelpe dere med det. Bare kontakt oss på telefonnumrene dere fikk i brevet eller mailen på mandag. Eller kom innom redaksjonen. Og så veit vi jo at mange får hjelp av barn, barnebarn, naboer eller bekjente. Den digitale kunnskapen er nær folk, man må bare spørre om hjelp.

Østlendingen gjør dette tiltaket samtidig som Oppland Arbeiderblad og Glåmdalen Og det er 31 aviser i Amedia-konsernet som har tatt ned antall aviser før oss. Og vi blir ikke de siste. For det har ikke ført til abonnementstap. De som er glad i papiravisa rapporterer at de har fått ei tykkere avis de er glad i. Og de som abonnerer på nettavisa er klare på at den blir stadig mere spennende og god.

Dette blir også bevist av annonsørene våre. Hadde de ikke hatt trua på at produktet blir bedre hadde de brukt mindre penger. Det har ikke skjedd. Næringslivet som betaler for annonser har tvert imot signalisert oss at de vil at vi skal lage mere på nett; ikke minst video og lyd. For nettet er nå- og framtid, og den viktigste portalen for å nå folk.

Og vi i Østlendingen må stadig nå nye abonnenter. Ikke minst unge voksne som etablerer seg med jobb og bosted, innflyttere og barnefamilier. Blant de under 40 år er det langt færre som abonnerer på oss enn de over 40. Skal vi nå de unge voksne så er det på nett vi må gjøre det. Og da må vi satse, for konkurransen om folks tid er hard.

Overskudd går ikke i griske eieres lommer

Og vi fortsetter med papiravis. Sjøl om distribusjon og papirutgifter øker – mye. Men tre aviser i uka i stedet for seks gjør at vi sparer millioner av kroner på distribusjon. Og vi er sikre på at dere vil like papiravisa. Den blir fortsatt minst like mye verdt å betale for.

Vi gjør ikke dette for å gi griske eiere et større overskudd. Østlendingen og over 100 andre lokalaviser eies av Amedia, som er en stiftelse hvis eneste formål er å bruke penger på lokalaviser. Kronene vi tjener, fordi dere betaler, skal gå til journalistisk, redaktørstyrt innhold. Målet er å bli enda bedre og enda viktigere.

Ingen står altså på toppen og putter i egen lomme. Vi bruker penger på å opplyse, informere, underholde, glede og provosere. Vi jobber for et samfunnsoppdrag, slik at folk og samfunn skal få vesentlig glede av oss også i framtida. Det er derfor Østlendingen er til.