Gå til sidens hovedinnhold

Østlendingen mener: Bærekraftig skolestruktur

Leder Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for avisens holdning.

Hvordan skal framtidas skolestruktur se ut i kommunene? Det spørsmålet er det mange politikere som stiller seg om dagen, og det er ikke nødvendigvis fordi de har så lyst til å endre på noe. Stram økonomi utfordrer først og fremst strukturen. Kunne man spart penger og fått en mer fornuftig drift dersom man la ned en skole og bygde en ny? Nettopp penger er gjerne det som opptar største delen av debattene.

Derfor er det nå fullt fokus på nettopp skole i Løten om dagen. Kommunen hadde et mindreforbruk på 11,4 millioner kroner i 2020, men likevel venter store kutt. Det er allerede bestilt en full gjennomgang av alle tjenester for å se hvor det er mulig å kutte utgifter eller øke inntektene. Oppvekstområdet er et typisk område hvor de store pengene ligger. Fra før foreligger det en konsulentrapport som peker på skolenedleggelser som en løsning for å spare penger.

At man ser nærmere på hvor pengene går, er alltid en sunn øvelse. Men blanke kronestykker har også en bakside. I påsken rettet de ansatte hard kritikk mot kommuneledelsen etter at en rektor sa opp. Rapporten sier noe om ledere og lærere som er trøtte av å arbeide under trange og uforutsigbare økonomiske rammer. Den nevnte rapporten viser også at Løten har langt større utgifter til spesialundervisning enn kommuner det er naturlig å sammenligne seg med.

Og særlig det siste, altså tilbudet til elevene, må lengst fram i panna til kommunepolitikere som skal finne en retning for framtidas skole. Skole er en så viktig tid, både sosialt og for senere utdanning, i løpet av et barns liv at den ikke må skusles med. Her starter investeringen i framtida, og det man gjør på dette området, kan fort føre til innsparinger på andre områder om 15–20 år.

Kommentarer til denne saken