Da vi gikk inn i jula, var det med barnehager og skoler på gult nivå. Flere steder ble barn sendt på hjemmeskole de siste dagene. Dette handler ikke bare om smittesituasjonen. I likhet med helsevesenet preges også oppvekstsektoren av sykdom og karanteneregler. Mandag 27. desember kunngjorde regjeringen at ansatte i skoler og barnehager får unntak fra smittekarantene i arbeidstiden fra 1. januar. Ansatte som har vært i nærkontakt med en smittet, kan gå på jobb, men må teste seg på døgn tre og sju etter nærkontakten. Forslaget møter kritikk fra blant annet Utdanningsforbundet.

Det er mange hensyn å ta for barnehager og skoler når man styrer etter trafikklysmodellen. Hensikten er å hindre smittespredning ved at man i mindre grad blander sammen mennesker. Når bemanningen allerede er presset, sier det seg selv at det blir utfordrende når man ikke kan flytte rundt på ansatte for å få det hele til å gå opp. I barnehagene er det dessuten ønskelig at vikarene som kommer inn, er kjente for barna. Det skaper trygghet.

Mens grunnskoler og barnehager skal fortsette på gult nivå, skal videregående skoler styres på rødt, har regjeringen bestemt. Det til tross for at Folkehelseinstituttet (FHI) og Helsedirektoratet ikke anbefaler det. I sine faglige råd påpeker FHI at smitten i videregående har vært vedvarende lav. I tillegg er denne gruppen nylig vaksinert med annen dose, og det er sannsynlig at dette bidrar til en smittereduserende effekt, også mot omikron, fastslås det. Barneombudet mener det er uholdbart med rødt nivå.

Regjeringen forsøker å gi et best mulig tilbud til barn og unge, men smittesituasjonen varierer fra kommune til kommune, og i verste fall får barn og unge et dårligere tilbud enn nødvendig. Det må man så langt man klarer forsøke å unngå. Derfor må tiltakene i oppvekstsektoren følges opp nøye i de kommende ukene.