Gå til sidens hovedinnhold

Østlendingen mener: Bedre forberedt neste gang?

Leder Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for avisens holdning.

Myndighetenes håndtering av pandemien har samlet sett vært god. Det er det første punktet i hovedbudskapet i koronakommisjonens rapport. Punktet forteller at Norge omstilte seg raskt og at nå, ett år senere, er vi ett av landene i Europa med lavest dødelighet, og som er minst rammet økonomisk. Hvis punkt én er oppløftende, er punkt to mer alvorlig: «Myndighetene visste at en pandemi var den nasjonale krisen som var mest sannsynlig,og som ville ha de mest negative konsekvensene. Likevel var de ikke forberedt da denomfattende og alvorlige covid-19-pandemien kom».

Og slik fortsetter det. Rapporten slår fast at myndighetene visste det ville bli vanskelig å skaffe smittevernutstyr. Likevel var det stor mangel på nettopp de de første ukene etter 12. mars i fjor. Myndighetene forsikret seg ikke om at smitteverntiltakene som ble satt i verk denne dagen var i tråd med Grunnloven og menneskerettighetene. Det viste seg også at tiltakene var verre enn man hadde planlagt for.

Det kommer også fram at kommunene har spilt en sentral rolle i arbeidet med å slå ned smitten. Lokalkunnskap har vært viktig. De som ikke har fortrengt tiden rett etter 12. mars, vil huske kommuneoverleger og bransjer for øvrig, som var usikre, som ønsket seg mer informasjon eller føringer. Slik kan det ikke være, og kommunenes innsats må huskes på når vi skal gjøre opp regnskapet.

Men kanskje viktigst av alt har vært innbyggernes forståelse for situasjonen og egeninnsats. Norge er et land der tilliten mellom myndighetene og befolkningen er høy. Uten den tilliten og dugnadsånden, ville dette blitt mye vanskeligere. Det ser vi tendenser til nå som, riktig nok svært få, brenner munnbindene sine utenfor Stortinget. Skal myndighetene nyte like stor tillit ved neste korsveg, må beredskapen bedres. Vi må være bedre forberedt.

Kommentarer til denne saken