Drøyt 100 meter forskjell og 22 kroner i bompenger hun ikke får refundert. Det er bakgrunnen for Katrine Enersen Vindfallet fra Elverum sin reaksjon mot Pasientreiser. I forbindelse med at hun som pårørende skulle kjøre en pasient fra Elverum til en av Sykehuset Innlandets avdelinger i Hamar-regionen, ba hun om å få refundert bompengene da hun valgte å benytte seg av nye riksveg 3/25 fra Elverum, framfor den bomfrie gamlevegen. Forskjellen i lengde er på drøyt 100 meter, men det er nok til at Katrine ikke får dekket mer enn kjøregodtgjørelsen. Som Katrine selv sier, er det prinsippet hun reagerer på, ikke summen.

– Mildt sagt merkelig at pasienter henvises til å kjøre gamlevegen

– Pasienter velger selv hvilken rute de vil reise, men det er den korteste reiseveien mellom pasientens bosted og behandlingsstedet som legges til grunn for beregning av stønaden. Avstandsberegningen gjøres automatisk gjennom Kartverket, med utgangspunkt i korteste strekning på ruten, svarer Pasientreiser, og legger vekt på at de må behandle alle saker likt over hele landet.

Selvfølgelig må de det, uavhengig av om det er snakk om 100 meter eller 100 kilometer. Det kan kanskje virke smålig, men ett sted må faktisk grensa gå. Tas det først én skjønnsmessig vurdering fordi avstanden er liten, blir det vanskelig å håndheve et regelverk. Så er spørsmålet om denne saken er enda et eksempel på at reglene bør gjennomgås på nytt. I veldig mange tilfeller er ikke korteste vei synonymt med raskeste vei, ei heller her. I en helsesituasjonen vil det være naturlig å velge raskeste vei, uansett hvor mye det haster. Det viktigste er uansett at økte midler til transport ikke går på bekostning av behandling av pasienter, men det bør tas en grundig gjennomgang av hva som er mest hensiktsmessig, 22 kroner eller ei.