Gå til sidens hovedinnhold

Østlendingen mener: Et gjenkjennelig grasrotopprør

Leder Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for avisens holdning.

Det foregår et opprør i fotballverdenen. At fotballsupportere samler seg og sier tydelig fra om hva de mener, er vi godt vant til. Det vi fikk se fra Manchester søndag, der supportere tok seg inn på Old Trafford, er ikke hverdagskost. Dette skjer i kjølvannet av Superliga-forslaget som ble lansert for drøye to uker siden, der de største toppklubbene hadde blitt enige om å gå sammen om å danne en egen liga, hvor ingen rykker opp eller ned. Det handlet selvsagt bare om penger, selv om det ble gjort hederlige forsøk på å fortelle oss noe annet.

Protestene var enorme. Tydeligvis var de mye større enn disse klubbene, med fans over hele verden, hadde ventet seg. 48 timer senere var kaoset komplett da klubbene begynte å trekke seg ut. Nå protesteres det mot eierne av klubbene, som kommer fra USA, Russland og Emiratene. De blir beskyldt for å være grådige og mer opptatt av penger enn noe annet. Det vi ser i Manchester United handler riktig nok om mer enn Superligaen, men i bunn og grunn er det penger som går igjen. Det som snakkes for lite om, er de skyhøye overgangssummene og lønningene som for lengst har skutt i været, og som utgjør store deler av utgiftene til klubbene.

Det er lett å kjenne seg igjen i grasrotopprøret. I dette tilfellet handler det om toppfotball og klubbdrift, men i bunn ligger følelsen av ikke å bli lyttet til, avmakt og at en tradisjonsrik kultur blir oversett. Skal vi forsøke å se dette fra vår lille del av verden, kan vi kanskje håpe at dette fører folk nærmere grasrota også her. Etter et år nærmest fritt for lokal konkurranseidrett kan kanskje dette gjøre at man setter enda større pris på det lokale idrettslaget og dugnadsånden, fellesskapet og samholdet det representerer.

Kommentarer til denne saken