Gå til sidens hovedinnhold

Østlendingen mener: Ett år etter. Hva har vi lært?

Leder Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for avisens holdning.

Fredag 12. mars er det ett år siden regjeringen innførte de strengeste tiltakene i Norge siden andre verdenskrig. Trusselen hadde ligget i lufta en stund. I Norge hadde vi sett på TV hvordan andre land ble rammet, men det var først i slutten av februar at en kvinne fra Tromsø som hadde vært i et utbruddsområde i Kina fikk påvist viruset. Alvoret begynte å synke inn da folkefesten Holmenkollen skifestival ble avlyst 5. mars. Folk begynte å hamstre mat. Så kom dagen. De fleste husker sikkert godt hvilke følelser som gikk gjennom kroppen da – inkludert frykt.

Hvordan skulle dette gå? Alt ble stengt ned. Bedrifter fryktet konkurser. Arbeidstakere fryktet for egne jobber. Helsevesenet fryktet tilstander som vi så TV-bilder av fra Italia. Usikkerheten var enorm. Det samme var dugnadsånden. Nå er vi inne i en ny bølge. De samme følelsene som vi satt med i fjor er høyst til stede, særlig i forkant av da statsminister Erna Solberg skulle orientere Stortinget tirsdag. Da var det ventet at nye nasjonale tiltak skulle bli innført for å få bremset den muterte varianten av koronaviruset som er i ferd med å overta.

Og nå vet vi mye mer. Vi vet at tiltak stopper smitten, men at det også har påvirket folks psykiske helse. Vi har tilpasset oss og blitt tvunget til å tenke nytt. Digitaliseringen har skutt fart. Vi har sett at mindre reising påvirker klimaet. Og vi bør først og fremst ha lært at vi er sammen om dette, ikke bare i Norge, men i verden. Det må vi ikke glemme når vi nå går mot lyset i tunnelen. Det vi har lært, blir bare nyttig hvis vi faktisk tar den lærdommen og bruker den til å gjøre samfunnet vårt bedre.

For alt skal bli bra, men ikke av seg sjøl.

Kommentarer til denne saken