Tidligere fylkespolitiker og stortingsrepresentant Aksel Hagen (SV) mener at struktur og antall er blitt det avgjørende i debatten og Innlandet fylkeskommune og ikke det som er viktig, nemlig hva som er målene og meningen med fylkeskommunen. Han mener debatten om å bevare Innlandet eller dele opp igjen til Hedmark og Oppland er uinteressant. Spørsmålet er hvorfor vi trenger fylkeskommunen og hva vil vi med den. Og han støttes av flere. En av årsakene til å samle fylkeskommuner til større enheter, var å gjøre dem store nok til å kunne ta over andre oppgaver. Uten denne overføringa av nye oppgaver, blir ikke fylkeskommunen viktigere, bare større, fjernere og mindre relevant for folk flest.

Innlandet fylkeskommune har ikke ansvaret for særlig mer enn det Hedmark fylkeskommune og Oppland fylkeskommune hadde. Det handler kort fortalt om de videregående skolene, tannlegetjenesten, transport, fylkesveier og enkelte oppgaver innen kultur. Intensjonen med den nye regionreformen var at de nye fylkeskommunene skulle få mer ansvar og nye oppgaver innenfor områder som regional planlegging og samfunnsutvikling, næringsutvikling, samferdsel, forskning, kompetanse og integrering, klima og miljø og folkehelse.

Motstanden mot sammenslåing har vært større enn viljen til å gi større handlingsrom

Vi trenger en debatt som handler om fylkeskommunens framtidige rolle. Bakgrunnen for Solberg-regjeringens regionreform, der 19 fylker ble til 11, var et uttalt ønske om overføring av oppgaver fra stat til regionsnivå. Dersom disse overføringene ikke gjennomføres, er storfylkene av liten verdi. Motstanden mot sammenslåing til større enheter, har vært større enn viljen til å gi de sammenslåtte fylkeskommunene større handlingsrom. Med en nært forestående folkeavstemning, får vi kanskje ikke svaret på om ideen med et sterkere regionnivå har noe for seg. Slik situasjonen er nå, står valget om vi ønsker at et svært begrenset ansvarsområde skal håndteres av en stor eller liten fylkeskommune. Og en god porsjon stahet og nostalgi.