Ja, det finnes rasisme i Elverum. Det må vi alle jobbe med, var erkjennelsen og budskapet flere aktører i Elverum kommuniserte da det før helga kom opp et stort gult banner på Gamlebrua med påskriften "Elverum har hjerterom. Sløyf rasisme". Den siste delen kom som en reaksjon på en sak som fikk mye oppmerksomhet tidlig i sommer da en somalisk familie bestemte seg for å flytte fra kommunen. Saken kom på et tidspunkt da det allerede foregikk protester rundt om i verden etter drapet på George Floyd.

Rasisme ble igjen aktualisert, men nå med en helt annen fart og medvind. Den nevnte Strandstykket-saken tok debatten hjem og inn i lokalmiljøet. Sterke meninger haglet. For å vise avstand knyttet folk opp sløyfer. Så ble de klipt bort. Tilsynelatende det samme skjedde med det gule banneret i helga. Det er tankeløst og understreker at for å komme videre, må vi først og fremst erkjenne at rasisme finnes.

Som Renovat Nzeyimana sier, kan rasisme-begrepet være uklart. Det finnes flere definisjoner, der det klassiske er forestillingen om at mennesker kan deles inn i ulike raser med ulike egenskaper og verdi. Det er også uklart på det viset at grensen mellom innvandringsfrykt på den ene siden og rasisme på den andre ikke er rett fram. Det som er sikkert, er at et banner, en sløyfe eller en handlingsplan for den saks skyld ikke er nok. Bevisstheten må økes hele tiden.

Vi fødes ikke som rasister. Vi lærer det. Kampen mot rasisme har pågått lenge. Kanskje vil dagens generasjon med unge voksne være den som avslutter den og går seirende ut i et samfunn, der vi har full respekt for hverandre og innser det opplagte - at alle er like mye verdt.