Gå til sidens hovedinnhold

Østlendingen mener: Pandemi og likestilling

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Vi nærmer oss ett år med pandemi. Smitten er økende, og i motsetning til for ett år siden er det nå et mutert virus som sprer seg raskere som truer oss. Vi har lært mye om viruset det siste året. Fortsatt rammes næringslivet, barna, idretten, kulturen og hverdagslivet av «koronaen». Det er øst ut milliarder i støtte. Noen ting vil være forandret for alltid. Men hva vet vi om pandemiens påvirkning på likestillingen?

En kartlegging fra Kilden kjønnsforskning i høst viser at forskjeller mellom menn og kvinner når det gjelder økonomi, tilknytning til arbeidslivet og helse, kan ha gjort at kvinner er mer utsatt for effektene av pandemien. Pandemien har hatt noen naturlige konsekvenser på enkelte yrkesgrupper. Smittevernregler har gjort at for eksempel reiselivet og de som driver i utelivsbransjen har fått det tøft. I tillegg vet vi at presset på helse- og omsorgsyrkene har vært stort. Sistnevnte er kvinnedominert, og et relevant spørsmål blir om dette yrket kommer dårligere ut økonomisk som følge av utslitthet og sjukemeldinger. Ferske tall fra Nav Innlandet viser at det legemeldte sjukefraværet er høyest blant kvinner med 7,8 prosent i fjerde kvartal. Tilsvarende tall for menn var 4,6 prosent.

Kartleggingen peker på flere problemstillinger som man må følge med på, blant annet hvordan tiltakspakkene treffer i et likestillingsperspektiv og hvordan en endret familieøkonomi slår ut på likestillingen i hjemmet. Flere menn enn kvinner har blitt arbeidsledige i løpet av pandemien, men andelen av begge kjønn er tilnærmet lik.

Sjøl om vi nå kan sjå lys i enden av tunnelen når det gjelder pandemien, vil det ta tid før samfunnet er tilbake der vi var. Noen ting vil være forandret for alltid, kanskje til det bedre, men vi må følge med på at den ikke har satt likestillingen tilbake.

Kommentarer til denne saken