Lørdag ble Vinmonopolutsalgene stengt i Oslo-området. Stengt i forsøket på å hindre spredningen av det muterte korona-viruset. Det fikk mengdene til å oppsøke polutsalgene i nabokommunene, som ennå ikke var rammet at de samme restriksjonene. Lange køer og med dem fare for smittespredning var resultatet.

Myndighetene så ingen annen utveg enn å åpne opp igjen utsalgene, av helsefaglige årsaker.

Koronapandemien og forsøkene på å stoppe den er full av paradokser. Et av dem er å åpne Vinmonopol-utsalgene av helsefaglige grunner.Som et apotek eller en dagligvarebutikk.

Paradoksene dukker opp fordi vi alle tenker mest på oss sjøl og vår egen lille boble. Helt på tvers av hva vi oppfordres til.

Jeg er ikke sjuk, jeg har lyst på et glass rødvin til lørdagsbiffen og derfor er det ingen fare for meg å dra til nabokommunen og en tur til Vinmonopolet.

Jeg er ikke sjuk, jeg er på hytta og smitter ingen ved å handle på polet her.

Jeg er ikke sjuk, ikke naboen heller, derfor kan vi treffes over et glass og da må jeg jo på polet en tur. Ingen i gjengen er sjuke, derfor samles vi til fest, jeg har spart en samling av opptil ti personer fra julekvoten Erna ga oss.

Vi som fortsatt har tilgang til et åpent Vinmonopol rister sjølsagt oppgitt på hodene våre

Reaksjonene uteblir ikke.

Vi som fortsatt har tilgang til et åpent Vinmonopol, rister sjølsagt oppgitt på hodene våre når vi ser polkaoset i sentrale strøk. Og de som kjemper for barnas rettigheter mener gjenåpningen sender et trist og uheldig signal til alle barn og unge som sliter med stengte dører over alt. Det er ingen fritidsklubb som gjenåpnes av helsefaglige årsaker. Det skjer ikke i tilfelle før de samme folka som, uten å blunke, tok turen til nabokommunen for å hamstre på Vinmonopolet også tar med barna sine til samme nabokommune for å oppsøke åpne fritidsaktiviteter der for dem.