Kalenderen viser februar 2021 og lørdag går startskuddet for historiens første VM-konkurranse i kombinert for kvinner. Gyda Westvold Hansen, Marte Leinan Lund, Mari Leinan Lund, Hanna Midtsundstad og Mille Moen Flatla skriver altså skihistorie. En historie som startet på 1800-tallet og som kvinner hele vegen har vært en del av. Men da helst omtalt som rene kuriositeter. Som 16-åringen Ingrid Olsdatter Vestby som regnes som den første kvinnelige skihopper da hun satte utfor i Nordbybakken i Trysil januar 1863. Eller som 26 år gamle Margit Nordin som i 1923 var første kvinne på start i Vasaloppet. Og de som banet veg, ble aksepterte for sine prestasjoner og ble forbilder, slike som jentut`n i langrenn og Anette Sagen i hoppbakken.

Den første forutsetningen for likestilling er å gi alle en mulighet til å konkurrere

Likestilling har stadig vært et tema innen idretten og det har vært mange store ord fra mektige menn. Konkurransemuligheter for alle er en ting. Profilering, pengepremier og sponsing noe annet. Og sjølsagt rekruttering av kvinnelige ledere og trenere, like treningsmuligheter og støtteapparat noe annet. Men i praksis har det vist seg langt vanskeligere. Kvinner har altså inntil nå ikke engang fått konkurrere i kombinert og i det internasjonale skiforbundets styre sitter en president og fem visepresidenter, alle er menn, videre sitter det elleve styremedlemmer, alle menn og to representanter for utøverne er innvalgt, en av dem er kvinne. Jobben er på ingen måte gjort.

Kvinners kamp i idretten har først og fremst gått på muligheten til å konkurrere på like vilkår som menn. Bli akseptert og anerkjent for sine prestasjoner. Den første forutsetningen er da å få mulighet til å konkurrere, mulighet til å bli best. Til å vinne, få anerkjennelse, heder og markedsverdi og til å bli et forbilde for andre. Det har kombinertjentene nå fått muligheten til. Det skulle brått bare mangle.