Gå til sidens hovedinnhold

Østlendingen mener: Vi må stoppe hatet

Leder Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for avisens holdning.

Ti år er gått siden det verste angrepet på norsk jord i fredstid. Ti år siden åtte mennesker mistet livet i regjeringskvartalet. Ti år siden 69 mennesker på en sommerleir ble skutt og drept. Ti år siden barn og ungdommer løp for livet. Barn og ungdommer, som vi alle kjente på den ene eller andre måten. Ti år siden rosehavet. Ti år siden vi møtte hatet med kjærlighet. Hvor står vi nå?

To dager før denne dagen er etternavnet til terroristen tagget på minnesmerket etter Benjamin Hermansen. «Breivik fikk rett», sto det. Det viser at han har sine sympatisører. For to år siden opplevde Norge et nytt terrorangrep. Også det med rot i høyreekstremt tankegods da Philip Manshaus drepte søsteren sin før han angrep en moské. Disse ekstreme tankene finnes. Uansett form – ekstremisme er farlig.

Selv om få forsvarer midlene offentlig, ser vi stadig vekk helt vanlige nordmenn prøve å forklare tankegodset i kommentarfeltene. På sosiale medier høster de likes og hjerter. Uten en ordstyrer eller redaktør skapes ekkokammer der hatet får spre seg som ugress. Det skal ikke undervurderes. (Feil)informasjon spres og svelges rått. Tonen i ordskiftet er kvass og fullstendig uten empati – og en etter en skremmes bort eller orker ikke å delta i debatten lenger. Slik kan vi ikke ha det.

Det er ti år siden angrepet på AUF og Arbeiderpartiet, som i ettertid har måttet tåle mye i ytringsfrihetens navn. Nå, ti år etter, må vi erkjenne at vi ikke er ferdig med 22. juli. Det skal vi heller aldri bli. Så lenge hatet finnes, må resten av oss samle mot og styrke til å stå opp, si ifra og si imot. Ord skal ikke få bli til handling en gang til.

Kommentarer til denne saken