Gå til sidens hovedinnhold

Pasientenes stemme må komme fram

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det er med stor undring at jeg leser saken om at styreleder Toril B. Ressem i Sykehuset Innlandet avviser at det er mulig å bygge videre på dagens sykehus i Innlandet. Hun «avliver alle forsøk på en løsning uten Mjøssykehuset» i Østlendingen den 20. mars. Jeg undrer meg fordi dette kom før styret har behandlet høringssvarene, og fordi det finnes fagmiljøer som mener akkurat det motsatte av hva styrelederen formidler.

Jeg håper at styreleder, og styret i Sykehuset Innlandet og HSØ, Helseministeren og styret i faktisk ønsket noe med høringen og ønsker å lytte til pasientene og befolkningen. Nasjonal helse og sykehusplan 2020 -2030, legger stor vekt på at vi skal gå fra «helsetjenestens pasienter» til «pasientenes helsetjeneste». Dersom dette skal være noe annet enn lek med ord, er det viktig at pasientenes stemmer kommer fram i planlegging av framtidas sykehusstruktur.

Folkehelseinstituttet har nylig gitt ut rapporten «Brukeropplevd kvalitet 2020», der 400 utskrevne pasienter fra alle offentlige sykehus i landet gir svar på sine opplevelser av kvaliteten ved sitt sykehusopphold. Sykehusene er delt inn i fire kategorier, regionsykehus, store akuttsykehus, akuttsykehus og sykehus uten akuttfunksjon. De elektive sykehusene skårer best, deretter kommer akuttsykehus, der sykehuset i Elverum er inkludert. Nest sist kommer de store akuttsykehusene og deretter regionsykehusene. Resultatene stemmer godt overens med tidligere rapporter. Det er ikke belegg for at «brukeropplevd kvalitet» øker med størrelsen på sykehuset. Det er spesielt rutinene knyttet til samhandling med kommunale tjenester og samhandling med pårørende, at de mindre akuttsykehusene får bedre skussmål fra pasientene.

Andre kvalitetsmål gjengitt i Helseatlas for kvalitet 2017-2019, viser også at kvalitets-utfordringene, målt ut fra behandling av 24 ulike alvorlige sykdomssituasjoner, er større i fylker med en sentralisert sykehusstruktur, som f.eks. Østfold, enn i Innlandet og i snittet for Norge.

Det er i tillegg vanskelig å finne belegg for at en sentralisering av sykehus, gir bedre driftsøkonomi, jfr. artikkelen «Forholdet mellom størrelse og kvalitet i norske sykehus» fra A.E. Berg Erichsen, ved Høgskolen i Hedmark. Styreleder Toril B. Ressem uttalelse kom etter et styremøte der styremedlemmene ble orientert om den meget vanskelige økonomiske situasjonen for Sykehuset Innlandet framover, – og om et stort etterslep i investeringene for medisinteknisk utrustning i dagens sykehus. At uttalelsen kommer få dager før høringsfristen går ut, virker mildest talt dristig. Sykehusstyret må veie alle argumenter både for og mot ulike strukturalternativ, ut fra en hel rekke forhold.

I tillegg til den sykehusinterne vurderingen må de ta hensyn til brukeropplevd kvalitet, rapporter om behandlingskvaliteten for innbyggerne i fylker med ulik sykehusstruktur, samhandlingen med helse og omsorgstjenestene i 42 kommuner og ikke minst de samfunnsmessige og miljømessige konsekvensene ved å bygge et nytt Mjøssykehus.

Innlandet er stort i areal og har mange utfordringer med reisevei fram til nærmeste akuttsykehus utover det som kommer fram kun ved avstandsmåling på et kart. Vi anbefaler at framtidas sykehusstruktur bygger videre på en videreutvikling av de etablerte sykehusene i Innlandet. Dette gir trygghet for hele befolkningen når helseforetaket og kommunene skal gå sammen i Helsefellesskap for å utvikle pasientenes helsetjeneste.

Lillian Skjærvik (Ap)
Ordfører i Elverum kommune

Kommentarer til denne saken