Kommentar:

Gunnar Østmoe, samfunnsredaktør Østlendingen

Men så jevnt var det, at bare timer før alle stemmene var talt opp hadde alle utropt Ingvar Midthun (Ap) som ny ordfører.

Midthun uttalte at han ønsket seg et bredest mulig flertall, og Sps Arnfinn Uthus sa han gjerne ville snakke med det nye flertallet. Men dette flertallet varte altså bare noen timer. Den gamle posisjonen fikk fortsatt tillit hos velgerne, og da var det naturligvis duket for samtaler mellom samarbeidspartiene om å fortsette i posisjon.

Mange påstår at Sp har opptrådt vinglete og upålitelig. Det partiet gjorde, i god gammel Sp-stil, var å lete etter makt. Elverum Sp kom inn i kommunestyret med fornyet styrke etter valget, trodde flertallet lå hos Ingvar Midthun, og takket ja til samtaler. Da det endelige resultatet endelig åpenbarte seg, var derimot situasjonen snudd på hodet. Da ville det for de fleste vært mer oppsiktsvekkende om Senterpartiet sørget for et nytt flertall i byen, enn å støtte det de har vært en del av de siste fire åra. 

Et av spørsmålene som er stilt er: Hvilke kameler må svelges på vegen til makta, og hvor store kan disse eventuelt være? Det kan også være på sin plass å stille spørsmål om hvilke alternativer de ulike partiene har. Senterpartiet er i en posisjon der de kan spørre seg om hvor de har mest å hente, men for de andre i dagens flertallsblokk blir jo spørsmålet om de har mer å tjene på at Ap, SV og MDG tar styringa over kommunen. Den største kamelen å svelge for en sittende posisjon, med et fornyet flertall, er kanskje å kaste korta og overlate til andre å ta styringa?