Før jul gikk alarmen i forhold til de stadig økende dagligvareprisene. På et år, fra desember 2021 til desember 2022, hadde prisene på mat og alkoholfri drikke steget med 11, 5 prosent ifølge tall fra SSB. Næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) og mat- og landbruksminister Sandra Borch (Sp) innkalte aktørene fra bransjen til møte rett over nyåret. Svarene var få, leverandørene pekte på kjedene, kjedene på leverandørene. Vestre uttrykte også bekymring for at enkelte aktører er blitt for mektige; det er de samme som eier både butikkene, grossistleddet og lastebilene. Det ble besluttet å senke terskelen for hva som kan kalles markedsdominerende og at det skal gjennomføres marginstudie for å finne ut hva som faktisk regulerer prisene.

De siste ukene er vi til stadighet blitt påminnet og advart mot at 1. februar kommer nye store prishopp. Dagligvareprisene justeres nemlig to ganger i året, 1. februar og 1. juli. Ti prosent ble antydet, en familie på fire måtte regne med å bruke 12.000 kroner mer på maten per år. Vi har lest om hva som vil øke aller mest og hamstringsviljen har vært økende. Kaffe, hermetisk frukt og pølsebrød for eksempel. Bransjen har forberedt oss på det verste og brukt mye tid til å peke på alle andre årsaker enn seg sjøl for å forklare det som snart skal komme.

Alle sier det koster mye å holde prisene nede men at det vil koste enda mer å miste markedsandeler, altså kunder

Så var dagen der. 1. februar. Det første Kiwi gjør er å fryse prisene og etter noen timer setter konkurrentene ned igjen sine priser. Torsdag kunngjorde Rema 1000 at prisøkningen fra 1. februar er avblåst, samme strofa kom straks fra Coop. Alle sier det koster mye å holde prisene nede men at det vil koste enda mer å miste markedsandeler, altså kunder. Vær sikker på at alle ledd fortsatt tjener penger. Men hvem skulle egentlig da hatt de ti prosentene mer som bransjen forberedte oss på?