Kommisjonens leder Egil Matsen la fram kommisjonens andre rapport på en pressekonferanse i Marmorhallen tirsdag.

– Norge er blant de landene i Europa som har hatt lavest dødelighet, lavest tiltaksbyrde og minst reduksjon i økonomisk aktivitet, heter det i rapporten.

Videre påpeker kommisjonen at en rekke enkeltpersoner har gjort en innsats langt utover hva som kan forventes både i helsetjenestene, kommunene og statsforvaltningen. I en rekke næringer er det også utvist en imponerende omstillingsevne og fleksibilitet, står det i rapporten.

Mange læringspunkter

Samtidig slås det fast at myndighetene ikke var tilstrekkelig forberedt på å møte en pandemi av et slikt omfang. Pandemien førte til stor belastning på enkelte intensivavdelinger i perioder, og kommunelegefunksjonen var ikke godt nok rustet, slår rapporten fast.

Vaksineringen trekkes fram som en vellykket innsats, men en tidligere geografisk skjevdeling kunne ha bidratt til å nå målene tidligere.

Rapporten konkluderer også med at tiltak for å hindre importsmitte var preget av hastverk og stadige justeringer.

Skjermet ikke barn og unge godt nok

Barn og unge ble rammet hardt, og myndighetene klarte ikke i tilstrekkelig grad å skjerme barn og unge, står det i rapporten.

Solberg-regjeringen hadde som et eksplisitt mål å skjerme barn og unge gjennom pandemien. Men koronakommisjonen mener at smitteverntiltakene har lagt vesentlige begrensninger på livsutfoldelsen deres gjennom en viktig livsfase.

– Litt forenklet kan vi si at barn og unge er sterkere rammet av smitteverntiltakene enn av smitten, og at «det er forskjell på hva du går glipp av på ett år når du er 16 og når du er 45», heter det i rapporten.

Kommisjonen trekker også fram fem punkter i arbeidet for å beskytte sårbare barn og unge som kunne vært bedre. Dette gjelder koordinering på statlig nivå, kompetansen i kommunene, barn og unges rett til medvirkning, elevenes læringsutbytte og kunnskapsgrunnlaget for beslutningene.

For dårlig intensivberedskap

Et annet av hovedfunnene i rapporten er at intensivberedskapen på sykehusene var for dårlig da pandemien rammet.

Kommisjonen kommer i den forbindelse med en rekke anbefalinger:

  • At det utdannes flere intensivsykepleiere for å styrke kapasiteten i sykehusene ved ordinær drift og for å styrke beredskapen.
  • At sykehusene bruker støttepersonell på intensivavdelingene i større grad enn i dag.
  • At det opprettes et register for intensivsykepleiere, og innføres rotasjonsordninger mellom intensivsykepleiere og andre sykepleiere ved normal drift.

Vaksinestrategi

Når det gjelder vaksinering, mener koronakommisjonen at regjeringen burde ha innført geografisk skjevfordeling tidligere. Men i all hovedsak mener de at prosessen med å vaksinere befolkningen har vært god.

I tillegg mener de myndighetene lyktes godt med å skaffe vaksiner til befolkningen.

– Prosessene viste imidlertid at systemene for å anskaffe vaksiner var sårbare, skriver de.

Dette begrunner kommisjonen med at Norge var avhengig av velvilje og hjelp fra EU, og også enkeltland i Europa, særlig Sverige.