Boligen i Ringslia er en første som er bygget med passivelementer, som er utviklet i Moelv. Det er et bygningsmodul bestående av to finérplater og en kjerne av polyuretanskum. Dette er brukt i både gulv, vegger og tak.

15 millioner kroner er hittil investert i prosjektet. Det inkluderer produksjonsutvikling og bygging av huset.

– For å møte nye energikrav og samtidig oppnå en rasjonell byggeoprosess må nye byggemetoder og teknologi tas i bruk. Dette huset vil tilfredsstille kravene for isolasjon i all framtid, da varme verken vil gå ut eller inn av disse elementene, sier Mølstad.

Elementene er godkjent av SINTEF byggforsk. De vil følge nøye med på hvordan boligen fingerer i tiden framover. Mølstad og kona flytter nå inn for å teste hvordan bygget fungerer i praksis, og det gleder de seg til.

– Vi er godt fornøyde med resultatet, sier de.

 

Et vanlig norsk bolighus bruker cirka 200 kilowattimer per kvadratmeter i året. Energiforbruket i demoboligen er beregnet til å være mellom 15 og 20 kilowattimer per kvadratmeter.

– Huset skal holde en konstant temperatur gjennom hele året. Med effektive og godt isolerte hus som dette er det ikke behov for dyre varmekilder, sier Mølstad.

Ved å installere solcellepanel på taket kan boligen bli et såkalt passivhus, som kan levere strøm til nettet om sommeren og ta noe igjen ved behov om vinteren.

– Huset er bygget på grønn linje. Det skal ikke forurense, sier Mølstad.

– Billigere og bedre

MjøsElementer vil levere billigere og bedre hus til markedet i årene som kommer. På dette tidspunktet kan man ikke si noen eksakt pris på elementene, men det loves konkurransedyktige priser.

– Med vår teknologi vil vi ved industrialisering, og sammenligning med en 40 centimeters vegg med bindingsverk som har samme isolasjonsverdi, få en lavere produksjonskostnad enn konkurrerende produkter. Et annet viktig moment er de ekstra kvadratmeterne boligflate en får ved å benytte tynnere vegger.

Passivelementene er 15 centimeter tykke. For en bolig på samme størrelse med demonstrasjonsboligen, 210 kvadratmeter på en flate, får cirka ti kvadratmeter større boligflate.

– Vi ønsker at framtidige boliger blir slik, og er klare til å utvide produksjonen, sier Mølstad.