Gå til sidens hovedinnhold

Har overlevd spanskesyken og to verdenskriger

Artikkelen er over 7 år gammel

Astrid Risting Huuse har opplevd to verdenskriger, og hun overlevde spanskesyken. De gode årene begynte da hun fikk lærerjobb på Stavsjø skole i 1945. I dag fyller hun 100 år.

Risting Huuse har blant annet vært lærer for Sigbjørn Johnsen, og foreldrene til ordfører Anita Ihle Steen. Årene som lærer på Stavsjø skole husker hun godt.

– Sigbjørn var en veldig grei og flink gutt, akkurat som brødrene sine. At han skulle bli finansminister hadde jeg likevel ikke trodd, sier Astrid med et smil.

Hun tok lærerutdannelsen sin i Elverum, og i 1935 begynte hun i sin første jobb i Nittedal. Deretter jobbet hun i Bærum i tre år, før hun giftet seg og flyttet tilbake til Stavsjø.

– Jeg jobbet på skolen der fra 1945 til 1981. Det trivdes jeg godt med.

Aktiv dame

Hun var selv en aktiv dame i sine unge år. Det tok hun med seg inn i skolen og i det lokale idrettslaget. Å holde folk i aktivitet var viktig for henne.

– Jeg var med i det nasjonale idrettsutvalget. Vi dro blant annet i gang en nasjonal aksjon for å få flere til unger til å gå mer, sier Risting Huuse.

Hun har hatt mange forskjellige ting å fylle fritiden med opp gjennom årene, og engasjementet har vært stort i alt hun har vært med på.

– Soppkontrollør har jeg også vært. Jeg var med på å starte opp Hexeringen, hvor jeg nå er æresmedlem.

Hun var også sentral da den lokale besøkstjenesten ble etablert, gjennom Røde Kors.

– Det var viktig å få det på plass. I begynnelsen hadde vi noen få felles samlinger for de gamle. Mange i lokalsamfunnet var flinke til å støtte opp om arbeidet, så tilbudet ble gradvis utvidet, sier Risting Huuse.

Takknemlig

Mye har skjedd på de 100 årene Risting Huuse nå har levd. Hun er takknemlig for alt hun har fått i livet. Mer enn det mange kanskje er i dag.

– De vonde tingene man opplever gjør kanskje at man setter mer pris på det man har.

Hun har opplevd to verdenskriger, og hun overlevde spanskesyken.

– Det var tøffe år, og mye vi ikke fikk tak i. Amerikanerne hjalp oss. Vi fikk blant annet «Pork and bacon» på boks. Det var forferdelige greier. Vi hadde lite å rutte med, men noen gode år må det også ha vært. Jeg husker at jeg fikk noen pene sko.

Det var trange tider helt til hun begynte på lærerskolen.

– Nå er det helt andre tider. De fleste som lever i Norge i dag har det godt. Kanskje litt for godt, det sløses mye.

Sprekest i munnen

100 åringen bor hjemme på Stavsjø. Det er mulig takket være sønnen Ole.

– Jeg er takknemlig for at familien stiller opp. De betyr mye for meg. Formen er ikke som den engang var. Jeg er sprekest i munnen. Nå er det ingen igjen som kan rette på det jeg sier, så da er naturligvis alt jeg forteller riktig, ler hun

I dag skal jubileet feires sammen med familie og venner oppe hos sønnen Ole, som bor like ved. Ordføreren og Sigbjørn Johnsen er også invitert.

– Jeg hadde ikke trodd jeg skulle komme til å bli 100 år. Her om dagen fikk jeg brev av kongen, med gratulasjoner fra slottet. Det var stas. Noen spesiell hemmelighet for å oppnå en slik alder tror jeg ikke det er.

Kommentarer til denne saken