Gå til sidens hovedinnhold

Spillet om Moelven

Artikkelen er over 6 år gammel

– Det var i en tid med stor tro på elproduksjon av biomasse. Eierskap i Moelven virket genialt. Vi fikk tilgang til 600.000 tonn biomasse og lokalt eierskap ble sikret. Slik er det ikke lenger.

Konsernsjef i Eidsiva, Ola Mørkved Rinnan, er klar på hvorfor han ønsket eierskap i Moelven da de finske eierne ble tvunget til å selge i 2006. Det finske skogkonsernet Finnforest ble i 2001 hovedaksjonær i Moelven og den norske tregiganten ble slettet fra noteringer på Oslo Børs. Men de finske eierne fikk etter hvert store økonomiske problemer på hjemmebane og måtte selge aksjene i Moelven. Norske interesser tok over.

15. desember 2006 overtok Eidsiva Vekst AS og skogandelslagene Glommen Skog, Mjøsen Skog, Havass Skog, AT Skog og Viken Skog aksjeposten til Finnforest. Eierskapet ble organisert i to blokker. Skogeierne satt på 60 prosent, Eidsiva med 40 prosent. 

– Det er i Eidsivas interesse at det er vekst i vårt område. Elproduksjon av biomasse, sammen med fjernvarme, var midt i blinken for oss. Det var også åpenbart at papirindustrien var på hell og den omsetningen Moelven hadde på det området måtte erstattes. Her var det snakk om utelukkende vinn-vinn, sier Rinnan.

Ganske raskt kom diskusjonen om børs eller ikke børs opp blant de nye eierne. Eidsiva satt med 40 prosent av aksjene i Moelven og alle ønsket at selskapet igjen skulle børsnoteres. Tidligere Coop-sjef Svein E. Skorstad hadde sittet som styreleder siden våren 2007, og Rinnan forteller at den tidligere konsernsjefen i NorgesGruppen, Sverre Leiro, ble satt på jobben med å få Moelven på børs igjen. 

Av flere årsaker ble det klart for Eidsiva-toppene at elproduksjon av biomasse ikke gikk som først trodd i Norge. Men Moelven hadde et knallresultat på nesten en milliard i 2007, og Mørkved Rinnan fant tiden inne for å selge unna en del av Moelven-aksjene. 

Eidsiva-sjefen sier at Felleskjøpet lenge hadde vært interessert i en eierpost i Moelven. Felleskjøpet, under ledelse av Paul Tajet, kjøpte 17 prosent av aksjeposten. 

Så kom finanskrisa

– Vi måtte bort fra børstenkinga. Resultatene var svake og det var vanskelig å se at det industrielle var godt nok organisert. Moelven måtte legge et industrielt løp og gjøre strukturelle grep. Valgkomiteen ble satt i sving for å finne en annen type styreleder. En som kunne snu skuta. Vi så et potensial på mellom 150 og 200 millioner kroner etter skatt og forsto at da måtte det gjøres endringer, sier Eidsiva-sjefen Ola Mørkved Rinnan.

Det var slik Asbjørn Reinkind ble styreleder i Moelven Industrier. Eidsiva spilte inn til valgkomiteen i bedriftsforsamlingen kandidaturet til trønderen som i 2007 gikk av på dagen som konsernsjef i Rieber & Søn. i Bergen.

Med seg fikk han angivelig en sluttpakke verdt 5,7 millioner kroner. Tre dager senere solgte han en aksjepost i selskapet verdt 13,4 millioner kroner. Siden har han vært konsulent med en rekke styreverv både i inn- og utland.

– Det var ingen uenighet på det tidspunktet. Vi mente alle at Reinkind hadde den rette bakgrunnen. Jeg mener alt foregikk etter boka. Eierne hadde full tillit til at styret og styreleder var i stand til å gjøre nødvendige endringer, sier Mørkved Rinnan.

Men, ifølge Eidsiva-sjefen, gikk det ikke mange ukene før bekymringsmeldingene kom. De var alvorlige og skapte bekymring. Meldingene gikk på at forholdet mellom konsernsjef Hans Rindal og den nye styrelederen, Asbjørn Reinkind, var helt uholdbart.
Mannen som skulle endre og mannen som skulle vite hva som skulle endres snakket visst omtrent ikke sammen på over et år.

Kilder vi har vært i kontakt med forteller at det tidlig ble bygget opp en motstand i Moelven-systemet mot den nye styrelederen og hans arbeidsmetoder. Etter hvert skal ansatte på flere nivåer ha vært involvert i en mer eller mindre organisert misnøye. Det hevdes at misnøyen snek seg inn i styrerommet også, gjennom de ansattes representanter og Eidsivas styrerepresentanter.

– Jeg håper inderlig at ingen fra Eidsiva har forsøkt å påvirke styret når det gjelder behandlingen av konsernsjef Hans Rindal. Videre er det svært ugreit dersom noen styremedlemmer fra Eidsiva har vært med på å støtte konsernsjefen i forhold til styreleder. Slik er ikke lov, sier Ola Mørkved Rinnan.

Så startet sirkus Moelven

Og de som av mange blir sett på som de heftigste sjonglørene og klovnene hører hjemme i Eidsiva-systemet. Etter et år med bekymringsmeldinger, beskyldninger og rykter, ble styret i begynnelsen av september enig om at styrets leder Asbjørn Reinkind og styrets nestleder Trond Stangeby skulle starte prosessen med å bli kvitt konsernsjef Rindal. Alarmen gikk og saken lekket ut. Prosessen skjøt fart og det ble innkalt til ekstraordinært styremøte mandag 15. september. Kvelden før, søndag 14. september, kom det krav om ekstraordinær bedriftsforsamling fra de to representantene fra Eidsiva i bedriftsforsamlingen. Et tegn på misnøye til styrets leder. Et enstemmig styre gikk inn for å skifte ut Rindal neste formiddag.

– Det var kanskje et dumt tidspunkt å sende kravet. Jeg ser at det i ettertid kan tolkes som misnøye til styrets håndtering av konsernsjefen. Det var det ikke. Vi hadde ingen mening om Hans Rindal skulle fortsette som konsernsjef i Moelven. Men jeg ser ingen god grunn til at Asbjørn Reinkind skal fortsette som styreleder, når det ikke skaper tillit og framdrift. Og sjølsagt er det et eierspørsmål om hvem som skal lede styrearbeidet i virksomheten, sier konsernsjef Ola Mørkved Rinnan i Eidsiva.

Han er forsiktig med å utdype misnøyen mot Asbjørn Reinkind. Men han anser «styreleders oppførsel mellom styremøtene» som et problem. Rinnan mener Reinkinds væremåte har skapt utrygghet i den øvrige ledelsen og at den kan virke demotiverende.

– Når adferden får slike konsekvenser, vil ikke det å drive gjennom store endringer og viktige prosesser fungere. Jeg opplever at Reinkind har en veldig arbeidskapasitet og stor lyst til gjennomføring. Men jeg opplever også en styrelederaktivitet som går langt inn i en konsernsjefs oppgaver. Da blir spørsmålet; er det slik vi ønsker at Moelven skal styres framover? Eidsiva mener altså nei, sier Ola Mørkved Rinnan.

Asbjørn Reinkind kaller prosessen et resultat av Gutteklubben Grei-holdninger der det handler mer om gamle venner rundt Mjøsa enn arbeidsplasser, vekst og hva aksjene kaster av seg.

Styrelederen sier at slik var andre virksomheter ferdig med engang på 1980-tallet.

– Et forsøk på å flytte skylda for situasjonen til Eidsiva. Sjølsagt er ikke vennskap viktigere. Eidsiva sitter med verdier for 350 millioner kroner i Moelven. Som tidligere Moelven-ansatt kjenner jeg jo flere av Moelven-direktørene. Men som eier vil jeg aldri gå inn og legge hånda over dem, sier Ola Mørkved Rinnan.
Eidsivas representanter trakk forslaget om å sparke Asbjørn Reinkind da bedriftsforsamlingen var samlet til ekstraordinært møte, ledet av tynsetingen Egil Magnar Stubsjøen.

Rinnan sier at Reinkind får sitte til i desember, men da bør han avløses. For han står hardt på at Reinkind ikke er en mann for framtida.

– Og det var altså heller ikke konsernsjef Hans Rindal. Etter styrets mening. Men det betyr ikke at han har gjort en for dårlig jobb. Det er ikke slik at konsernsjefens jobb bare kan måles i resultater. Men uansett er det aldri synd på en konsernsjef som må gå. Når det gjelder vårt engasjement i Moelven, kan det godt hende vi blir sittende noen år til. Men vår industrielle begrunnelse er blitt borte. Slik sett er skogeierne en riktigere eier av virksomheten, sier konsernsjef i Eidsiva, Ola Mørkved Rinnan.

– Skogeiersida har ikke konkludert i spørsmålet om styreleder Asbjørn Reinkind bør fortsette eller ikke. Men jeg opplever at Reinkind har tatt tak i mye og satt i gang prosesser som har gitt gode resultater.

Styreleder Rolf Th. Holm i Havass Skog, tidligere Haldenvassdragets Skogeierforening, snakker for alle skogeierinteressene i Moelven.
Til sammen sitter skogeierne på 60 prosent av aksjene. Glommen Skog har 25 prosent, Viken Skog og Mjøsen Skog sitter med 12 prosent hver, AT Skog har sju prosent mens Havass Skog har fire prosent av Moelven-aksjene.

Holm vil ikke kommentere om han har registrert, slik som styreleder Reinkind har fortalt om, en Gutteklubben Grei-kultur i Moelven-miljøet, et miljø som i såfall skal være mest opptatt av å passe på sine egne.

Holm vil heller ikke uttale seg om hvordan han oppfatter forholdet mellom Asbjørn Reinkind og Ola Mørkved Rinnan, fordi han mener eierne har fokus på at selskapet skal oppnå resultater. Videre vil han ikke kommentere noe om forholdet mellom Asbjørn Reinkind og Hans Rindal, fordi «vi som eiere har fokus på at styret forvalter selskapet på best mulig måte, og dertil håndterer administrasjonen».

Men Rolf Th. Holm sier at eierskapet i Moelven er strategisk viktig for skogeierne. Og han opplever at alle eierne av Moelven, uansett om de er skogeiere eller ikke, ønsker best mulige resultater for virksomheten. Han sier at det for skogeierne er viktig med en sterk nordisk aktør som videreforedler varen som de leverer, nemlig tømmer.

– Jeg opplever at styret er på ballen og at styrelederen har gjort mye riktig. Så er det andre forhold som ikke har vært løst like bra. Men det må være takhøyde blant eierne når det gjelder å diskutere styrets sammensetning, sier Rolf Th. Holm, som sitter i bedriftsforsamlingen i Moelven og uttaler seg på vegne av flertallsaksjonærene fra skogandelslagene.

Kommentarer til denne saken