Sporkurs i stampe











Strek i regningen: Ringsakerekvipasjen Odd Erik Bjerke og Stella (bildet) avstår å delta på Fylkesmannens sporingskurs så lenge deltakerne sjøl må dekke tapt arbeidsfortjeneste. Rovviltnemnda ble orientert om konflikten under sitt siste møte 23. august, men ba da om å det opp som egen sak på nemndas neste møte, en gang i løpet av høsten.

Strek i regningen: Ringsakerekvipasjen Odd Erik Bjerke og Stella (bildet) avstår å delta på Fylkesmannens sporingskurs så lenge deltakerne sjøl må dekke tapt arbeidsfortjeneste. Rovviltnemnda ble orientert om konflikten under sitt siste møte 23. august, men ba da om å det opp som egen sak på nemndas neste møte, en gang i løpet av høsten.

Av
Artikkelen er over 6 år gammel

Deltakerne på kurset som skal gi Hedmark bedre sporhunder for skadefelling av bjørn, vurderer å trekke seg. De trodde kurset ville bli fullfinansiert av fylkesmann og rovdyrnemnd. Nå må de punge ut fra egen lomme.

DEL

– . Jeg valgte å stå over den siste samlinga, sier Odd Erik Bjerke. Han er Ringsakers mann på kurset som skal gi bedre sporhunder til skadefellingsforsøkene i Hedmark. – Det er greit med mye ubetalt egentrening, men jeg har ikke råd til å ta fri fra jobben uten lønn, slår snekkeren fra Mesnali fast. Han sier minstekravet er at kjøring, overnatting og tapt arbeidsfortjeneste dekkes av norske myndigheter. Kurset legger vekt på egeninnsats kombinert med en serie samlinger, blant annet i Sverige. – Vi har heller ikke sett snurten av en gjensidig forpliktende avtale, sier Bjerke. Det er Fylkesmannen som står bak kurset. Rovdyrnemnda i Hedmark bevilget 150.000 kroner til formålet tidligere i sommer. Det er ikke nok. Kassa er tom.

Grunntrening hjemme
– Vi har stor tillit til de svenske instruktørene. De virker å ha god greie på hva de driver med, understreker Bjerke. På et seinere stadium skal ekvipasjene testes på radiomerket bjørn i Sverige. Foreløpig driver de vanlig egentrening på utlagt spor, hver for seg. Det brukes en bylt bjørneskinn som slepes gjennom lyngen. Alternativt bjørnehår som legges i varmt vann. – Den avkjølte blandingen dynkes ut og danner et spor, forklarer Bjerke.
Hensikten er at hundene skal lære seg å følge bjørnelukt, og ingen ting annet. Bjerke forklarer at utdanningen er trinnvis, med tester og krav for hver trinn.
– Det vil ta minst ett år og antagelig to år før vi eventuelt er operative, sier han. Bjerke håper også å få hunden med på løshundjakt på bjørn, slik at de danner en komplett ekvipasje. Tanken var å ha flere slike regionale ekvipasjer i Hedmark som kan tilkalles av lokale skadefellingslag ved behov.

En prinsippsak
– Situasjonen pr. i dag er at det råder en viss usikkerhet om hvorvidt det er aktuelt for oss å delta på opplegget. Bakgrunnen for dette er økonomien, både ut fra et personlig økonomisk perspektiv og ut fra en prinsipiell holdning og det økonomiske ansvaret for utdanningen, skriver Dagfinn Nybakk (Stor-Elvdal), Odd Erik Bjerke (Ringsaker), Gunnar Helge Arnekleiv (Løten) og Rina Haug Lauritzen (Rendalen) i brev til Fylkesmannen og Rovviltnemnda i Hedmark, datert 17. august. Det er disse fire som etter innledende tester og prøver ble valgt ut som Hedmarks representanter på kurs i regi av Swedish Working Dog Institute (SWDI).

Tapt arbeidsfortjeneste
Brevet viser til en henvendelse tidligere i sommer der kursdeltakerne ba om fullfinansiering av kurset. De hadde satt opp en kalkyle som viser at de som privatpersoner vil få et økonomisk tap i overkant av 33.000 kroner pr. person. Det dreier seg om kjøring, losji og tapt arbeidsfortjeneste. – I mellomtiden har vi pr. mail blitt lovet at vi skal få dekket kjøring til og fra Sverige., men det store problemet for noen av oss er tapt arbeidsfortjeneste. Særlig hvis samlingene legges til vanlige arbeidsdager, sier Dagfinn Nybakk. til Ringsaker Blad.
Ble orientert
Rådgiver Ranveig Helgesen hos Fylkesmannen i Hedmark sier potten er tom. Fullfinansiering er ikke mulig. – Vi informerte om at den økonomiske rammen var 150.000 kroner under oppstartseminaret på Elverum 4. juni. Deltakerne har også blitt informert på mail, og burde fra starten, sier Helgesen. Hun mener deltagerne burde ha vært inneforstått med at de måtte dekke en del sjøl. – De har senere fått beskjed om at vi kan dekke diett og reise. Vi har pr. i dag ikke midler til å dekke tapt arbeidsfortjeneste, understreker Helgesen. Hun kan ikke si hvor mye det svenske kursinstituttet tar, men understreker at de bestitter den nødvendige kompetansen. De 150.000 kroner Rovviltnemnda bevilget kommer fra budsjettet for forebyggende og konfliktdempende midler. Der kan det bli litt til overs hvis sauebøndene ikke har drevet tidligsanking i den utstrekning som antatt i budsjettet.
– Vi vet ikke hvor mye det eventuelt kan bli før vi får inn rapporter fra sankelagene lokalt, sier Helgesen. Hun minner om at det bare gjenstår én sporsamling denne høsten. – Fra nyttår har vi et nytt budsjett, sier hun. Rovviltnemnda ber om å få misnøyen med sporkurset opp som egen sak på neste møte, en gang i løpet av høsten.

Artikkeltags