Jo da, Hedmark er todelt

DISPUTERTE I GÅR: I går forsvarte arkeolog Hilde Rigmor Amundsen sin teori om at Hedmark ble befolket av to ulike stammeslag for 4.400 år siden.Foto: Trond Jacobsen

DISPUTERTE I GÅR: I går forsvarte arkeolog Hilde Rigmor Amundsen sin teori om at Hedmark ble befolket av to ulike stammeslag for 4.400 år siden.Foto: Trond Jacobsen

Av
Artikkelen er over 7 år gammel

For nær 4.400 år siden vandret et fangstfolk fra nordøst inn i dagens Hedmark. Trysilelva forble en naturlig grense mot jordbrukerne sør og vest i fylket.

DEL

I går forsvarte arkeolog Hilde Rigmor Amundsen fra Stange sin doktoravhandling om endringsprosesser i erverv, religion, ideologi, byggeskikk og bosettingsmønster i det geografiske området som i dag er Hedmark fylke.

Amundsen tror ikke at det bare er de naturgitte forutsetningene som førte til at jordbruket utviklet seg på flatbygdene, mens fangstkulturen forsterket seg blant annet i Engerdal og Rendalen.

To folkegrupper

Hun peker på at i den eldste delen av yngre steinalder hadde folket i hele området felles identitet; det rådde en blanding av jordbruk, husdyrhold, fangst og fiske.

Omkring 2.350 år før Kristus kommer en ny folkegruppe med tidlig samisk identitet fra nordøst, sannsynligvis Sverige. Den etablerer seg som et rendyrket fangstfolk, mens det samtidig etableres en regulær gårdsbosetting ved Mjøsa. Amundsen mener at dette kan være folk med tilhørighet i en nordisk eller sørskandinavisk kulturform, som har trukket innover i landet fra oslofjordområdet.

Sporene ligger i bakken

Hilde Rigmor Amundsen er i dag knyttet til Universitetet i Oslo, men har arbeidet som arkeolog i Hedmark siden 1996, og vært med på en rekke registreringer og utgravinger blant annet skytefeltet på Rødsmoen i Åmot.

Bak teorien hennes ligger tolkninger og analyser av forskjellige gjenstands- og boplasstyper, gravminner og helleristninger, og hvordan dette fordeler seg i de ulike landskapene mellom Femunden og Mjøsa.
Amundsen peker på det interessante i at to ulike identiteter utviklet seg så tidlig og så langt sør i Norge.

Mer enn fysisk

Hilde Rigmor Amundsen mener at Trysilelva dannet et naturlig skille mellom folkegruppene, og at forskjellig valg av bosettingsområder og næringsveier førte til mindre mobilitet og utveksling, og at denne utviklingen forsterket seg i løpet av bronsealderen og inn i jernalderen.

Både spredningen av og typene av gjenstandsmateriale antyder skillet ved Trysilelva. I Engerdal er det funnet en mengde pilespisser av kvartsitt, mens det bare er funnet én av samme type ved Mjøsa. Gjenstander av sørskandinavisk karakter er derimot knyttet til Mjøsområdet.

Artikkeltags