Gå til sidens hovedinnhold

Rødgrønt skifte forplikter

Endelig lyktes det for Jonas Gahr Støre og han kan innta statsministerkontoret. Veien dit er brolagt med kløverblanding fra et rekordsterkt Sp og stor Hedmarkdominans.

Leder Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for avisens holdning.

Det blir regjeringsskifte. Ap-leder Jonas Gahr Støre kan få sin drømmeregjering etter at Ap, Sp og SV er sikret parlamentarisk flertall på Stortinget. Erna Solberg på sin side må tilbake til Stortinget. Noe annet ville da også vært sensasjonelt. Ikke siden Einar Gerhardsens storhetstid i etterkrigsårene, har en statsminister klart å vinne flere enn to valg på rad.

Gahr Støre blir landets neste statsminister, til tross for et historiske svakt valgresultat for Arbeiderpartiet. Norge får en ny rødgrønn regjering med støtte fra Sp, som på sin side noterer for et historisk sterkt valgresultat.

Ap-lederen ønsker sjølsagt å ha med SV på laget, og SV må med for å sikre flertallet. Etter valgresultatet er det imidlertid flere faktorer som gjør at det slett ikke er gitt at SV går med i regjering. Ap får 48 mandater, Sp får 28, mens SV får 13.

Styrkeforholdet mellom Sp og SV er betydelig større enn det var sist de tre partiene regjerte sammen fra 2005. Samtidig gjorde Rødt et historisk godt valg og får inn åtte representanter. Det blir en helt ny hverdag for SV med et så sterkt parti til venstre for seg.

Rødt får åtte, MDG får tre, Venstre får åtte, KrF får tre, Høyre får 36 og Frp får 21 mandater. Velgerne har tydelig sagt at de ønsker et skifte. Det forplikter alle partiene som har gått til valg på at de ønsket en ny retning og en ny regjering. Det gjelder SV også, som kanskje derfor velger å ta på seg regjeringsansvaret, vel og merke dersom medlemmene sier ja til resultatet av forhandlingene.

Velgerne ønsket et skifte, men de er kanskje ikke så opptatt av store forandringer i hverdagen? Noen har beklaget at miljøet tilsynelatende tapte valgkampen likevel, men kanskje det snarere er slik at folk flest har tiltro til at både Ap, og kanskje til og med Sp, er i stand til å arbeide for både klima og miljø gjennom sine forslag til løsninger.

Vi spår en ny tid for Hedmark og Innlandet, med mange sterke stemmer fra vårt distrikt. I tillegg til de sju stortingsrepresentantene får vi kanskje både en og to statsråder. Deretter skal hele regjeringsapparatet bekles og Innlandet har mange i markerte posisjoner, både formelle og uformelle, allerede.

Det blir kortere vei til beslutningstakerne både for lokalpolitikere og næringslivet. Vi vil garantert se det i regionalpolitikken, kommuneøkonomien og landbrukspolitikken, for å nevne noe.

Men først skal det forhandles og Ap, Sp og SV har mye å enes om. Det gjenstår å se om SV for eksempel firer på ulvepolitikken til fordel for en raskere nedbygging av olje- og gass-sektoren.

Vi vil også ha oss frabedt at partiene som skal forhandle trekker med seg hjertesaker som ofres på forhandlingens alter. Vi har fortsatt endringene i abortloven og nedleggingen av ei hel pelsdyrnæring friskt i minne fra forrige periode.

Kommentarer til denne saken