Folk bes om å samle jervebæsj

En jerv i Namsskogan familiepark. Det er vel å merke ville jerver som folk bes om å samle ekskrementer fra. Illustrasjonsfoto: Berit Roald / NTB scanpix

En jerv i Namsskogan familiepark. Det er vel å merke ville jerver som folk bes om å samle ekskrementer fra. Illustrasjonsfoto: Berit Roald / NTB scanpix

Av

Finner du bæsj fra jerv når du er ute og går tur? Da vil Rovdata at du skal plukke den opp og levere den inn, slik at forskerne kan finne ut mer om bestanden.

DEL

Prøver kan plukkes opp i plastposer og leveres til Statens naturoppsyn (SNO) i området, opplyser Rovdata.

På samme måte som påskekrim på melkekartongen og påskenøtter på NRK gjentar seg hvert år, har det nærmest blitt en tradisjon å oppfordre til innsamling av bæsj og hår fra jerv i påska, heter det.

– Vi i Rovdata oppfordrer folk som beveger seg ute i naturen i påska, til å ha med seg en plastpose i lomma eller sekken, slik at de kan plukke med seg jervebæsj de kommer over. Det er fortsatt mye snø i fjellet flere steder og gode sjanser for å finne ekskrementer fra jerv. Vi ønsker kun prøver som oppdages ved siden av et jervespor, sier Jonas Kindberg, leder i Rovdata.

Viktig bidrag

SNO driver også med innsamling av prøver, men publikum utgjør et viktig bidrag i overvåkingen, poengterer Rovdata.

– Ha gjerne plastposen klar i lommen når du drar ut og bruk den til å plukke opp jervskiten. Ikke ta direkte på skiten, men vreng posen rundt prøven, slik du ville gjort med en hundeskit og knyt igjen. Husk: kun en skitprøve per pose. Frys ned skitprøven når du kommer hjem fram mot overlevering, forklarer leder Kindberg.

Hårprøver bør legges over i en tørr konvolutt når du kommer hjem – og det er viktig å huske at disse ikke skal fryses ned. Prøvene må merkes med navn og adresse på den som fant dem, samt informasjon om funnsted, funndato, kommune og kartreferanse. Innsamlingsperioden er mellom 1. januar og 1. juni.

Folk kan se resultatene i Rovbase etter hvert som prøvene blir analysert.

Del observasjoner

Du kan også dele observasjoner av gaupe, jerv, brunbjørn og ulv, eller spor og andre sportegn etter disse artene, i Skandobs gjennom hele året.

Jerven (gulo gulo) er det største mårdyret vi har i Norge. Den kan ved første øyekast minne litt om en liten bjørn og kan nedlegge byttedyr som er mange ganger større enn seg selv. Hannene veier mellom 12 til 18 kilo, mens hunnene er mellom 8 og 12 kilo tunge. Dyrene kan bli mellom 70 og 85 centimeter lange og har en buskete hale, som er mellom 25 og 35 centimeter lang.

Basert på antall registrerte kull de tre siste årene ble den norske bestanden beregnet til å bestå av 309 voksne individer i 2018, ifølge Rovdata.

Artikkeltags