Mener ulvekvotene ikke er til hinder for å nå bestandsmålet

IKKE TIL HINDER: Miljødirektoratet mener en kvote på totalt 43 ulver under kommende lisensjakt for ulv ikke er til hinder for å nå bestandsmålet i 2019.

IKKE TIL HINDER: Miljødirektoratet mener en kvote på totalt 43 ulver under kommende lisensjakt for ulv ikke er til hinder for å nå bestandsmålet i 2019. Foto:

Miljødirektoratet mener en kvote på totalt 43 ulver under kommende lisensjakt for ulv ikke er til hinder for å nå bestandsmålet i 2019.

DEL

29 av de 43 ulvene er det rovviltnemndene i Hedmark og i Oslo, Akershus og Østfold som sammen har vedtatt at kan felles. 12 av ulvene kan felles utenfor sonen, mens det i tillegg er vedtatt at flokkene Slettås i Hedmark, Mangen i Hedmark og Akershus og Hobøl i Østfold kan felles.

Vedtaket ble klaget på, klagene ble ikke tatt til følge av nemndene, og det er Klima- og miljødepartementet som til slutt bestemmer hva kvotene blir. Nå har Miljødirektoratet kommet med en faglig vurdering, og de konkluderer med at kvotene ikke er til hinder for at bestandsmålet Stortinget har satt for ulv kan nås.

Stortinget har bestemt at det skal være 4-6 ynglinger av ulv, og tre av ynglingene skal være helnorske. Grenseflokker teller med 0,5.

Miljødirektoratet sier at de ikke har vurdert jussen eller tatt stilling til hvordan hensynet til svensk bestandsmål skal vurderes.

– Vi har dermed ingen anbefaling om kvotenes størrelse, sier Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet i et nyhetsbrev.

Åtte helnorske

Direktoratet har sett på bestandsstatusen for 2017/18, tatt med kunnskap om felte ulver og de foreløpige overvåkingsdataene. Dermed sitter de med et tall på åtte helnorske ulverevir, opplyser de i nyhetsbrevet.

Fagfolkene mener at felling av enkeltulver utenfor ulvesonen ikke vil være til hinder for at det nasjonale bestandsmålet blir nådd, ettersom det her i første rekke er snakk om å felle streifulver.

Direktoratet skriver også at bestandsmålet i 2019 kan bli nådd selv om det felles tre flokker, også. Samtidig uttaler Hambro at marginene er små, og at mange usikre faktorer spiller inn.

Mer skepsis på lang sikt

– Hvis lisenskvotene blir stående kan vi ikke utelukke at uttaket truer den skandinaviske bestandens overlevelse i et lengre perspektiv, særlig knyttet til genetikk. Uttaket vil også kunne ha konsekvenser for måloppnåelsen i Sverige, sier Hambro.

Det svenske Naturvårdsverket har vurdert at det ikke er rom for å åpne for lisensfelling i Sverige i vinter. Der er det nå anslått å være 300 ulver.

– Beregninger utført for svenske miljømyndigheter anbefaler et nivå på 340 individer for å sikre langsiktig overlevelse for den skandinaviske ulvebestanden. Beregningen tar blant annet hensyn til mye innavl i bestanden. Basert på beregninger fra Skandulv vil et uttak på 43 ulver kunne redusere den felles skandinaviske bestanden til under dette nivået, skriver direktoratet.

Lisensfellingsperioden utenfor ulvesonen starter 1. oktober. Innenfor etablerte ulverevir er startdatoen 1. januar.

Kommunene i Nord-Østerdalen søker om tidligere start enn 1. oktober, og ønsker at lisensjakta på ulv kan starte samtidig med elgjakta 25. september.

Blant annet er det et ønske å få felt ulv som har gjort skade i beiteflokkene i sommer. Det var nye skader tirsdag 11. september i Gammeldalen i Tynset. Ifølge fellingsleder Jo Esten Trøan var åtte-ni sau eller lam tatt. Det har vært skadefellingstillatelse på flere ulver i sommer. To er felt. Disse skadefellingsforsøkene er det kommunale rovviltlag som har tatt seg av, på oppdrag fra staten.

Lisensjakta utføres av jegere som har registrert seg som lisensjegere i jegerregisteret. Lisensfelling skal ifølge Stortingets rovviltforlik være det viktigste verktøyet for å regulere bestanden av ulv.

Artikkeltags