MDG mener Aps ulveforslag vil gjøre Norge til en europeisk skamplett

MDGs Une Bastholm synes Aps kurs i rovdyrpolitikken er skremmende. (Arkivfoto: Heiko Junge / NTB scanpix)

MDGs Une Bastholm synes Aps kurs i rovdyrpolitikken er skremmende. (Arkivfoto: Heiko Junge / NTB scanpix) Foto:

Av

MDGs Une Aina Bastholm er skremt av kursen Ap har tatt i ulvepolitikken. Aps lovforslag kan føre til at Norge bryter internasjonale avtaler, mener hun.

DEL

Arbeiderpartiet vil endre naturmangfoldloven slik at bestandsmålet Stortinget har satt i praksis blir et maksimumsmål. Når målet er nådd, skal det i seg selv være nok til at myndigheten kan si ja til å felle dyr.

Bastholm frykter lovendringen Ap foreslår vil bryte med Bernkonvensjonen, som forplikter Norge til å ta vare på truede dyrearter. Hun viser til hva miljøminister Sveinung Rotevatn (V) skrev til energi- og miljøkomiteen på Stortinget i forrige uke: Bernkonvensjonen åpner ikke for å utelukkende styre etter bestandsmål.

– Arbeiderpartiet kan i verste fall sørge for at Norge ikke lenger kan være med i den viktigste internasjonale avtalen vi har for å hindre utryddelse av arter, i en tid hvor naturen er i krise. Arbeiderpartiet er i ferd med å gjøre oss til en europeisk skamplett, skriver Bastholm i en epost til NTB.

– Tar ikke ansvar

Hun minner om at det var Ap som styrte landet da Norge undertegnet Bernkonvensjonen i 1979, og det var samme parti som styrte da den endelig trådte i kraft i 1986.

– Nå er det altså Jonas Gahr Støre som skal sørge for at Norge ikke lenger tar vår del av ansvaret for å hindre utryddelse av arter i Europa. Fra å være et parti som etablerte lovverket for å beskytte kritisk truede dyr, så har Ap altså gått til å være villig til å utrydde ulven og samtidig trekke Norge ut av våre internasjonale naturforpliktelser, sier Bastholm.

MDG-politikeren har sendt et spørsmål til Rotevatn der hun ber ham redegjøre for om lovendringen Ap foreslår, vil komme i konflikt med Norges forpliktelser og om konsekvensen i tilfelle vil bli at Norge må trekke seg fra konvensjonen.

Stortingets mål er fire til seks ulvekull i året. I 2018 var det fem helnorske ulvekull og i fjor seks, ifølge Rovdata. I tillegg kommer nye kull i flokker som har tilhold på begge sider av grensen med Sverige. Dermed har altså bestanden vokst mer enn bestandsmålet, som både Senterpartiet og Fremskrittspartiet mener skal være et maksimumsmål.

– Det er skremmende å se den nye retningen Ap nå har tatt i naturpolitikken etter at Frp gikk ut av regjering, sier Bastholm.

Runder i retten

Frps Jon Georg Dale, som gikk inn i energi- og miljøkomiteen da partiet gitt ut av regjering i januar, har også varslet at han vurderer å foreslå lovendring.

– Hvis dagens lov står i veien for Stortingets fastsatte bestandsmål, så er det loven det er noe i veien med, ikke bestandsmålet, sa Dale til NTB i begynnelsen av februar.

Miljøorganisasjonen WWF er uenig i at bestandsmålet kan fungere som et maksimumsmål, og mener forvaltningen slik den er i dag bidrar til å holde ulvebestanden på randen av utryddelse. De har tatt ulveforvaltningen til retten, og vant delvis fram i Borgarting lagmannsrett. Saken er anket til Høyesterett, og Dale har sagt han vil vente til saken er ferdig i rettssystemet før han eventuelt fremmer et lovforslag.

Artikkeltags