Slik endres dagens ulvesone - utvides nordover

Regjeringen vil videreføre målene om å ha tre helnorske ulvekull årlig innenfor ulvesonen (Foto: Løchen, Per /NTB scanpix)

Regjeringen vil videreføre målene om å ha tre helnorske ulvekull årlig innenfor ulvesonen (Foto: Løchen, Per /NTB scanpix) Foto:

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

Regjeringen foreslår å beholde dagens bestandsmål for ulv og vil bare gjøre mindre endringer i ulvesonen. Det provoserer Rendalen-ordfører Norvald Illevold kraftig.

DEL

Gå høsten i møte - KUN 88 kr for 8 uker med papiravisen og alt innhold på nett

Utvidelsen av sona går fram av stortingsmeldingen om ulv som klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H) la fram fredag.

Dagens mål er å ha tre helnorske ulvekull årlig innenfor ulvesonen og regjeringen foreslår å videreføre dette, men legger også fram et alternativ. Det innebærer et mål om fem til åtte familiegrupper, hvor også ulver som lever i grenseområdene mellom Norge og Sverige er inkludert.

LES OGSÅ:

ENDRES: Slik endres dagens ulvesone. Sone 2 og 3 tas ut, mens 4b tas inn.

ENDRES: Slik endres dagens ulvesone. Sone 2 og 3 tas ut, mens 4b tas inn.

Flytter ulven nordover

Regjeringen foreslår at deler av områdene vest for Glomma i dagens ulvesone tas ut fordi ulv her kan medføre betydelige skader på sau i områder som grenser til sonen. Et område nord for dagens sone skal til gjengjeld inkluderes. I dette området er det ikke samisk tamrein eller sau fritt på utmarksbeite. Dette vil samlet sett gi mindre tap av husdyr, mener regjeringen.

Totalt reduseres sonen med 0,5 prosent med regjeringens forslag.

Helgesen sier det er Stortinget som til slutt skal avgjøre bestandsmål og hvor grensene for forvaltningsområdet skal gå. Regjeringspartiene på Stortinget vil ta initiativ til et bredt forlik, opplyser han.

Han viser til at Norge er forpliktet til å ha ulv gjennom internasjonale konvensjoner.

– Dette er et svært vanskelig spørsmål der vi må kombinere hensynet til beitenæringen og hensynet til rovvilt, sier Helgesen i en pressemelding.

Slik endres ulvesonen

Dagens ulvesone endres som følger: Arealene som ligger nord for dagens ulvesone, avgrenset av Glomma, fylkesvei 30 og videre langs fylkesvei 217 til Nysæterbekken, fra Nysæterbekken i rett linje til Snerta bru og videre langs Trysil/Femund-vassdraget, inkluderes i den nye ulvesonen. Videre skal arealene vest for Glomma i kommunene Kongsvinger, Grue og Sør-Odal i Hedmark, og de deler av Akershus som ligger vest for Glomma, nord for Øyeren og øst for Nitelva, og de deler av Trysil kommune avgrenset av området som ligger nord for en rett linje fra der Senna renner ut i Trysil/ Femund-vassdraget til der kommunegrensa mellom Trysil og Engerdal gjør en vinkel ved Litlskorhøa, tas ut av sonen.

- Gå til sak mot staten
Norvald Illevold, ordfører i Rendalen kommune

Norvald Illevold, ordfører i Rendalen kommune Foto:

Ordfører i Rendalen, Norvald Illevold (Ap) er kraftig provosert over at deler av Rendalen foreslås inn i ulvesona.

Den delen av Rendalen, som regjeringen foreslår inn i ulvesona, fungerer i dag som en form for buffersone, i følge Rendalen-ordføreren. Det er områder som i stortingsmeldinga betegnes som godt egnet for ulv og det har tradisjonelt vært ulverevir i området.

- Jeg er for ei ulvesone, det begrenser skadeomfanget. Men jeg vil ikke at Rendalen skal være en del av ulvesona. Det er ikke bra, helt tragisk. Blir dette det endelige resultatet etter behandlinga i Stortinget, så mener jeg grunneierne må saksøke staten for tapt beiterett, sier Ap-ordføreren.

Han forstår heller ikke at det skal være noen vits i å utvide sona, så lenge det ikke er skissert noen betydelig økning av antallet ulv.

Bestandsmålet er overlatt til stortinget å bestemme.

Strid

Miljøorganisasjoner mener den norske ulvebestanden er for lav og vil øke antall familiegrupper og områdene de får leve på betydelig.

Landbruksnæringen mener bøndene i eller i nærheten av ulvesonen betaler en for høy pris og mener store utmarksressurser blir stående ubrukt.

– Selv om utviklingen i beitenæringene påvirkes av langt flere forhold enn rovdyrpolitikken, har etableringen av ulvesonen hatt merkbar innvirkning på enkelte lokalsamfunn og muligheten til å ha husdyr fritt på utmarksbeite. Det er viktig å erkjenne dette dilemmaet, og enda viktigere å treffe tiltak for å dempe ulemper, sier Helgesen.

Han mener det å videreføre en nasjonal ulvesone vil gi størst forutsigbarhet for beitenæringen og andre interesser.

Fakta om ulv i Norge

• Ulv har fast tilhold i Sør-Norge og i grenseområdene til Sverige. Norske ulver er del av en sørskandinavisk bestand.

• Stortinget har vedtatt et avgrenset område hvor det skal være ynglende ulv i Norge. Forvaltningsområdet omfatter deler av Hedmark og Akershus og hele Oslo og Østfold.

• Innenfor området er det et mål å ha tre ungekull hvert år. Denne vinteren er det dokumentert fire kull, men det kan være tre til.

• Ulvebestanden er økende. Hittil i vinter er det dokumentert 80-84 ulver innenfor Norges grenser. 38-39 av disse oppholder seg bare i Norge. Resten har revir i Sverige, eller det er uavklart hvor de har tilhold.

• Åtte ulv er avlivet ved lovlig jakt og en ved ulovlig jakt denne vinteren.

Kilder: Klima- og miljødepartementet, Rovdata og Rovviltportalen

Fakta om regjeringens ulvemelding

• Regjeringen foreslår at en nasjonalt fastsatt ulvesone videreføres, men vil gjøre noen mindre endringer. Noen områder vest for Glomma tas ut, og et område nord for dagens sone inkluderes.

• Bestandsmålet videreføres som i dag (3 kull årlig) eller justeres til et intervallmål. Alternativet betyr å inkludere ulver som har revir på grensen mellom Norge og Sverige. Et nytt bestandsmål vil da være fem til åtte familiegrupper.

• Eventuelle etableringer utenfor ulvesonen teller med ved vurdering av hvorvidt bestandsmålet er oppnådd. Tre års dokumentert data skal legges til grunn for å avgjøre om bestandsmålet er nådd.

• Beslutning om å når bestandsmålet er nådd skal tas regionalt. Miljødirektoratet kan vurdere felling også når bestanden er under målet.

• Stortingsmeldingen oversendes Stortinget, der regjeringspartiene Høyre og Frp vil forsøke å få til et bredt forlik. 

Artikkeltags