WWF krever at ulvejakten stanses før kvoten er nådd

Miljøpolitisk leder Ingrid Lomelde i WWF og advokat Steinar Eskil Trovåg som representerer staten, utenfor rettssal 369 i Oslo tingrett i forbindelse med at Verdens naturfond saksøker staten og krever ny norsk ulveforvaltning. Miljøorganisasjonen krever også midlertidig forføyning av årets ulvejakt slik at den stanser umiddelbart.

Miljøpolitisk leder Ingrid Lomelde i WWF og advokat Steinar Eskil Trovåg som representerer staten, utenfor rettssal 369 i Oslo tingrett i forbindelse med at Verdens naturfond saksøker staten og krever ny norsk ulveforvaltning. Miljøorganisasjonen krever også midlertidig forføyning av årets ulvejakt slik at den stanser umiddelbart. Foto:

Av

Det er «fryktelig mye» beitedyr og «fryktelig få» ulv i Norge, fremholdt WWFs advokat da Oslo tingrett tirsdag behandlet et krav om å stanse ulvejakten.

DEL

Lokale nyheter – 5 kr for 5 uker

– Hvor mye ulv kan du skyte før du i praksis utrydder alt? Det er det enkle spørsmålet som det er veldig vanskelig å svare på, sa advokat Carl Philip Funder Fleischer da han på vegne av WWF Verdens naturfond argumenterte for umiddelbar stans i ulvejakten i Østfold, Akershus, Oslo og Hedmark.

Knivsegg

I første omgang skal tingretten ta stilling til midlertidig forføyning for jakten som pågår i disse områdene. Kvoten her er på 12 ulver, av totalt 50 som det så langt er åpnet for å ta ut i årets jakt. Fleischers poeng er at når man ikke vet når begeret er fullt, så må et føre var-prinsipp legges til grunn.

– Skal du balansere på en knivsegg, så må du i hvert fall vite hvor den er, sa han.

Grunnloven

Ulverettssaken foregår i skyggen av oljesøksmålet som også startet i Oslo tingrett tirsdag. I begge saker legger miljøorganisasjonene Grunnlovens paragraf 112 til grunn for sine argumenter. I ulvesaken handler det i tillegg om naturmangfoldsloven og Bernkonvensjonen.

Klima- og miljødepartementet stiller på vegne av staten, med advokatbistand fra blant andre Norges Bondelag, Skogeierforbundet, Norges jeger- og fiskerforbund og andre.

Fleischer slo fast at lovverket på området er godt. Noen gode argumenter for å ta ut så mye ulv som det er lagt opp til i årets jakt, finnes ikke når bestanden samtidig er truet av utryddelse, lød argumentasjonen.

Totalfredet

– Ulven har vært totalfredet siden 1970-tallet. Ved fare for stor skade er det så en begrenset adgang til å felle rovvilt. Terskelen er noe lavere utenfor ulvesonene, men det er ikke åpent for å felle all ulv utenfor sonene, sa Fleischer.

Han viste til at det i fjor ble gitt tillatelse til å felle 47 ulver, noe som senere ble redusert til 15 av departementet. Åtte ble skutt under lisensjakten og seks av hensyn til skadebegrensning.

– Det er det høyeste antallet ulv som er skutt siden 1923, og ulvestammen gikk ned. Likevel har rovviltnemndene gått enda lenger i år, og økt til 50 ulv. De tar ikke signalet fra i fjor, men kjører på og setter dette på spissen. Derfor må vi nå få en rettslig avklaring, sa han om hvorfor WWF Verdens naturfond nå har valgt å saksøke staten.

Ytterpunkt

Ifølge Fleischer er det i år lagt opp til i praksis å skyte all ulv utenfor ulvesonen.

– Da har man gått helt til ytterpunktet. Det mener vi at domstolen må kunne overprøve, sa han.

WWFs prosessfullmektig viste også til at man må akseptere en viss skade på beitedyrene.

– Det er fryktelig mye beitedyr og fryktelig lite ulv i Norge. Slipper du 2 millioner sau på beite, dør i underkant av 100.000. I underkant av 1,3 prosent av dette tas av ulv. Det er forferdelig lite, og ikke nok til at man kan drive forvaltning på dette nivået, sa han.

Artikkeltags