Rømmer Rendalen på grunn av «rovdyrtrøkket»

SMERTEFULLT: – Det gjør vondt og jeg er ikke glad. Men vi ser ingen annen mulighet enn å flytte til Leiret for å få et lettere liv, sier ildsjelen, gårdbrukeren og Sp-politiker Sæming Håkonsøn Hanestad fra Rendalen. (Foto: Rune Hagen)

SMERTEFULLT: – Det gjør vondt og jeg er ikke glad. Men vi ser ingen annen mulighet enn å flytte til Leiret for å få et lettere liv, sier ildsjelen, gårdbrukeren og Sp-politiker Sæming Håkonsøn Hanestad fra Rendalen. (Foto: Rune Hagen)

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

Bonde, skogeier og Sp-politiker Sæming Håkonsøn Hanestad er på utkikk etter hus i Elverum. – Rovdyrtrøkket og bygdepolitikken som føres, er blitt for tøff. Nå vil jeg oppleve godene i byen.

DEL

Sæming (64) føler det som et gedigent nederlag.

Men avgjørelsen er tatt: i løpet av et par år vil han og kona flytte til Elverum når hun slutter som rektor ved Berger skole.

Han har tårer i øynene, og stemmen brister mens han forklarer det vanskelige valget og nikker ned mot familiegarden, Hanestad Vestre.

– Det er vondt og jeg er ikke glad. Jeg er født opp i det venstre vinduet der, sier han og peker mot ett av vinduene i andre etasje.

Fra 1575

Garden er en av de eldste i norddalen med historie helt tilbake til 1575.

Sæming er selv 13. generasjon, han er den sjuende som bærer navnet Sæming. Sønnen Hågen overtok i 2006.

– Det er godt å vite at familietradisjonene føres videre selv om sønnen vår og familien bor på Tynset. Hågen er ukependler og har heldigvis planer for framtiden. Han er av det uredde slaget, smiler Sæming.

Men for kårfolket er valget tatt:

– Vi ønsker et lettere og mer sosialt liv der vi kan ta del i godene vi vet finnes i Elverum. Kona Torunn kommer fra Elverum, jeg har gått på gymnaset i Elverum, vi har venner der og vi vil nyte byens gleder og mange tilbud, sier Sæming.

Han trodde aldri at han skulle stå i denne situasjonen etter å ha drevet familiegården i nesten 40 år, vært aktiv i organisasjonslivet på en rekke områder, sittet åtte år i kommunestyret for Sp, sunget i kor og hatt en finger med i det meste i bygdesamfunnet.

Første ulveangrep

– Jeg var den første i Norge etter krigen som opplevde ulveangrep på sau sommeren 1997. Det ble sagt at synderen var et hundeliknende dyr helt til det ble tatt en hund på Koppang. På det meste ulet det 20 ulver på begge siden av kjølen, før myndighetene grep inn med organisert jakt, forklarer han.

Sæming tilegnet seg raskt kunnskap om ulven, tok kontakt med myndighetene og spilte på lag for å finne konstruktive løsninger.

– Vi måtte ta ned sauene fra Hanestadkjølen og flytte dem til Spekedalen. Men det ble for slitsomt i lengden ved siden av å drive bensinstasjonen på Hanestad. Vi håpet å kunne ta tilbake sauen på Hanestadkjølen da det ble bestemt at det ikke skulle være ulv i Rendalen og Stor-Elvdal. Men så ble det problemer med bjørnen og sauene måtte tas ned igjen og flyttes, sier Sæming.

Umulig med sau

– Det ble umulig å drive med sauehold på gamle måten. Resultatet ser vi tydelig i dag: antall småfebruk er redusert til det halve fra 1999 til 2009 – nesten dobbelt så mye som i resten av fjellregionen. Sysselsettingen i landbruket har rast nedover. Handel og servicenæringen lider også, sier Sæming.

– Men du kan da ikke gi ulven skylden for all fraflytting?

– Nei, sentraliseringen går dessverre sin gang. Men rovdyrtrykket har gjort det umulig for mange å satse. Det er ikke uten grunn at bygdeungdommen flytter inn til byene.

– Men også eldre som deg følger strømmen?

– Ja, og jeg vet at det er mange som er skuffet over at jeg gir opp. Men det er bare 30 innbyggere igjen på Hanestad. Folk vil ha lettere liv, flere tilbud, mer sosial kontakt. Jeg vet om flere viktige ressursfamilier på Koppang som har flyttet eller som sterkt vurdere r å flytte. Jeg tror det kan ha noe med livskvalitet, livsglede og livslyst å gjøre.

– Det er en uvanlig sterk påstand fra en Sp-politiker?

– Selv om jeg er bitter på utviklingen, ønsker jeg ikke å framstå som en gammel og sur gubbe. Men gleden over å drive jakt og friluftsliv er nesten borte på grunn av rovdyrene. Jeg orker ikke å kjempe mer. Jeg har resignert, kaster inn håndkleet – det er på en måte en siste krampetrekning. Andre får slåss for en bedre rovdyr- og distriktspolitikk.

Hytte midt i byen

Sæming håper ikke Sp- og bygdefolk dømmer han nord og ned når han ser fram til å flytte til Elverum.

– På en måte blir det som å kjøpe seg hytte midt i byen. Vi vil selvfølgelig være mye på Hanestad for å hjelpe til, og se til barnebarn. Men jeg gleder meg til å bruke skiløypene og sykkelstiene rundt Elverum til daglig trim. Og jeg vil kunne gå noen hundre meter på kino. Eller aller helst stikke innom en kafé for å diskutere og rive kjeft med folk. Denne siden av det urbane livet savner jeg.

– Bevarer du ditt medlemskap i Sp som byborger?

– Ja, jeg er fortsatt en grunnleggende senterpartist, jeg har tro på utkantene og jordbruket. Men det går også an å ha de samme holdningene om du i pensjonisttilværelsen velger å flytte inn i sentrum. For oss blir det for få folk på Hanestad. Vi ønsker et større miljø der vi kan glede oss over tilbud uten nesten alltid å måtte bidra selv eller kjøre mange mil.

– Bør lokalpolitikerne, også Sp'ere, tørre å sentralisere mer lokalt for å styrke kommunale tilbud?

– Utviklingen går uansett sin gang. For å holde på ungdommen og få til attraktive tilbud kan det være viktig å kraftsamle. Men i vårt område er det først og fremst en ny rovdyrpolitikk som må til for å redde framtiden. Men andre enn meg må nå lede kampen lokalt, sier han.

Artikkeltags