Heldigvis finnes det gode løsninger. Bevaring og restaurering av natur er det smarteste vi kan gjøre. Dette er ingen idé fra miljøaktivister, men basert på harde fakta fra verdens forskere og med full støtte fra verdensledende finansinstitusjoner.

Vi oversvømmes av vitenskapelige studier og avisoppslag med dystre beskrivelser av ødelagt natur og arter som forsvinner. En rapport fra Verdens naturpanel viser at vi mennesker har endra 75 prosent av jordas landareal. I Norge står 40 prosent av alle fugleartene våre på rødlista, som betyr at de står i fare for å dø ut i Norge.

Dette er ikke lenger bare teori fra forskere, men godt dokumentert elendighetsbeskrivelse. Fiskere langs kysten merker endringene og bestefar ser at barndommens landskap forsvinner. Til og med finansanalytikere slår alarm og World Economic Forum advarer om at miljøødeleggelser er en trussel mot verdensøkonomien.

Fra bekymring til handling

Det er lett å synke ned i frustrasjon og handlingslammelse. Det blir ikke bedre av hytteinvestorer og kraftindustri som presenterer store visjoner som betyr fortsatt nedbygging av natur, og entusiastiske ordførere som vil utnytte fornybar kraft til produksjon av bitcoin. I følge Statistisk sentralbyrå har norske kommuner planer for nedbygging av 2700 km2 fram mot 2030. Det er like stort areal som hele Trondheim og Oppdal kommuner til sammen.

Men dette er ikke tida for å miste motet. Vi trenger handling som kan snu trenden. Heldig for oss at det finnes løsninger som kan stoppe og snu naturkrisa. Og heldigvis er tiltakene for å stanse naturkrisa også gunstig for klima. Det er håp for både natur og klima dersom naturen får bli en del av løsninga.

Her er seks fikse løsninger som gir håp for naturen (og klima på kjøpet)

1. La stå.

Å la naturen være i fred er den meste effektive løsninga. Robust og variert natur er avgjørende for å sikre forsyning av livsviktige naturgoder og dermed for verdensøkonomien. Intakt natur er også effektivt for å bremse klimagassutslipp. Lageret av karbon i norsk natur tilsvarer 500 ganger Norges årlige menneskeskapte utslipp. Spesielt i myr og skogsjord er det enorme karbonlager. Å grave ut myr for å bygge parkeringsplass for elbil er verre enn å pisse i buksa for å holde varmen.

2. La verdens beste karbonfangstsystem gjøre jobben sin.

Myr er verdens mest effektive CCS-teknologi. Et velprøvd karbonfangstsystem som funker så det griner hver eneste dag så lenge myra får være myr. Torvmosene tar opp karbon fra lufta og legger det på langtidslager som torv. Norske myrer bygger opp torvlaget med ca 1 mm hvert eneste år og de dypeste myrene er 10 meter. Det er et paradoks at Stortinget har besluttet å investere 25 milliarder kroner for å utvikle teknologi for fange karbon, såkalt CCS, samtidig som det fortsatt er lov å bygge veier, vindturbiner og hytter som ødelegger myr.

3. Restaurere ødelagt natur.

FN har vedtatt at 2021 -2030 er verdens restaureringstiår. Norge har forpliktet seg til å reparere 15 prosent av forringet natur og har vedtatt planer for restaurering av myr og vassdrag. Minst en tredjedel av norske myrer er ødelagt og slipper ut klimagasser tilsvarende 10 prosent av Norges menneskeskapte utslipp. I 2021 ble bare 25 myrområder i Norge restaurert, så innsatsen må økes enormt for å nå FN-målet. Det haster med å få på plass planer for restaurering av skog, fjell, kulturmark og hav. Kanskje trengs en nasjonal restaureringsstrategi?

4. Bygge der naturen allerede er ødelagt.

Det blir aldri bærekraftig å legge nye hyttefelt i naturområder, selv om hytta har solcellepanel og elbil-lader. Hytter bør plasseres der det allerede er naturinngrep og kombineres med restaurering av natur. Tomme steinbrudd, ubrukte industritomter og nedlagte landbruksanlegg er areal som kan brukes til nye formål. Her i landet plasseres vindkraftverk i perler av norsk natur og med lange tilførselsveger. I Tyskland og Sverige plasseres vindturbiner langs motorveger og i eksisterende industriområder.

5. Berge stumpene.

Det er uunngåelig at natur går tapt når det bygges nye kraftlinjer og motorveger. Selv om behovet for nye veger selvfølgelig kan diskuteres må vi innse at noen utbygginger vil komme. Da må prosjektene gjennomføres slik at de blir minst mulig ille for natur. Myndighetene må stille strengere krav til at utbyggere og entreprenører begrenser arealbruk. Det må få like stort fokus som klimagassutslipp fra transport og maskinpark.

6. Kompensere for ødelagt natur. Noen ganger kan det være helt umulig å unngå naturinngrep for å løse andre samfunnsoppgaver. Da må vi kompensere for det ved å restaurere eller etablere ny natur et sted i nærheten. Kommunene må kartlegge hvor det trengs restaurering og hva som kan bli med i naturregnskapet. Det må restaureres mye mer areal enn det som går tapt hvis regnestykket skal bli «rettferdig» for naturen. I framtida kan ikke utbyggere slippe unna med å ødelegge natur uten å kompensere skikkelig.

Gruppearbeid med modige politikere og folkelig opinion

Da har vi en godt dokumentert elendighetsbeskrivelse og vi har seks fikse løsninger for å komme ut av krisen. Det som gjenstår er et gruppearbeid.

Her må modige politikere delta sammen med en opinion av folk som innser at vi trenger nye løsninger og som gir politikerne det motet de trenger, ei finansnæring som bidrar til å hindre grønnvasking, entreprenører som er endringsvillige og ser muligheter for innovasjon og offensiv offentlig forvaltning som utfører politiske vedtak.

Tar de utfordringen?