Gå til sidens hovedinnhold

Skal vi velge 30 lastebiler eller ett godstog?

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Ett godstog på skinner tilsvarer 30 lastebiler på veiene. Vil vi styrke gods på bane må vi øke jernbanens kapasitet ved å bygge infrastruktur.

Gods på bane har økt med 11 prosent det siste året. Store selskaper som Rema 1000, Bring, Asko og PostNord er bare noen av dem som satser på grønn transport. GreenCargo har investert i nye hybridtog og fortsetter satsingen i Norge og over grensen til Sverige. I tillegg har både CargoNet og nykommeren OnRail meldte om investeringer i nye hybridtog.

Norge er blant de beste i Europa når det gjelder punktlighet på godstog. I Bane NOR tar vi grep for å gjøre det lettere å velge jernbane framfor vei. Vi har laget mer effektive, automatiserte godsterminaler og vi jobber i nært samarbeid med godsnæringen for å styrke vår felles konkurranseevne.

Regjeringen ønsker mer jernbane

Vi vet at transportsektoren står for over 30 prosent av alle klimagassutslippene i Norge. Av disse utslippene kommer 0,1 prosent fra jernbanen. Fra veitrafikken får vi svevestøv, mikroplast og køkjøring. Det gjelder uansett om lastebilene går på diesel, strøm eller hydrogen. Godstransport med lastebil bruker nesten seks ganger så mye energi som transport med godstog drevet med elektrisitet.

I Hurdalsplattformen forteller den nye regjeringen om sine mål for transportsektoren. Her heter det at regjeringen vil satse på jernbane, og mer gods på jernbane.

Må øke kapasiteten på sporene

Skal vi lykkes i våre felles ambisjoner om en mer bærekraftig godstransport, må tilbudet bli bedre og kostnadene for varetransport på skinnegangen ned. Det handler i stor grad om å legge til rette for lengre og flere godstog med redusert reisetid og bedre punktlighet. I dag tar det drøyt seks timer med lastebil mellom Oslo og Trondheim. Det tar ni timer med tog. Samtidig opplever vi at dagens jernbane har noen flaskehalser som setter klare begrensninger for kapasiteten, og særlig for den store kapasitetsøkningen vi ønsker i de kommende årene.

Når offentlig kjøp av persontog øker uten at totalkapasiteten på infrastrukturen øker, så går det på bekostning av godstrafikken. Vekst i persontrafikken er bra og det er i tråd med den samfunnsutviklingen Stortinget og alle vi i jernbanefamilien ønsker: veksten i veitrafikken må stanses, og flere må reise miljøvennlig og kollektivt. Konsekvensen for gods er imidlertid at flere strekninger er tilnærmet sprengt. Vi trenger en skikkelig satsing på utbygging av infrastrukturen.

Vi trenger prioritering

I Hurdalsplattformen har regjeringen adressert disse utfordringene. Her heter det at vi skal «bygge flere kryssingsspor og dobbelsporparseller og utbedre flaskehalser for å få bedre hyppighet og regularitet på togtilbudet mellom landsdelene». Det heier vi på, jo raskere jo bedre for å bygge opp under suget fra markedet om mer gods på bane.

Med denne ambisjonen ligger mye til rette for å øke det fremtidige volumet av godstransport på jernbanen. Skal imidlertid jernbanens klimafortrinn realiseres må det satses på jernbanen istedenfor motorvei på samme strekning. Bygger man ut motorvei parallelt med jernbane vil ikke jernbanens miljøfortrinn kunne høstes, da togets konkurransefortrinn reduseres vesentlig og taper mot bil. Motorveier parallelt med jernbanen gir stor overkapasitet, det totale transportomfanget øker vesentlig, noe som forsterker alle miljøutfordringene – i tillegg til at vi får mye ekstra nedbygging av arealer. Mer gods på bane krever politisk handlekraft og prioritering.

Kommentarer til denne saken