Les også: – Endelig fikk jeg fagbrevet
– Jeg har klart fagprøven. Og som person er jeg blitt helt forandret, sier hamarsingen Herman Haukaas.
Fikk mange nei
For snart to år siden begynte en nærmest utmattende prosess for å skaffe Herman praksisplass.
Herman var i utgangspunktet elev ved IKT Service-fag på Hamar katedralskole, men å finne en bedrift som ville satse på han var vanskelig. Faglærer på service og samferdsel-linja på Hamar katedralskole, Roger Likvern, og lærlingkoordinator Tove Spikkerud tok jobben med å finne noe å gjøre for eleven, som kranglet med motivasjonen og hadde feil holdninger.
– Herman var av typen som på skolen slet litt med å komme til rett tid. Han prioriterte sene kvelder med dataspill framfor skole, og lå oftest med hodet på skolepulten, erindrer Spikkerud.
Herman selv husker at han også tok lett på skolearbeid og det å finne seg praksisplass:
– Jeg så alle rundt meg ordnet seg plass i bedrifter, og regnet med at det samme skulle skje meg. Men det ble mye søking og intervjuer som endte i ingenting. Selv om det var frustrerende og gikk utover motivasjonen, så ga jeg egentlig aldri opp, selv om det var mye motstand.
På Hamar katedralskole bestemte man seg for å gi Herman litt ekstra hjelp etter et halvår med avslag:
– Det var mye fram og tilbake, og vi spøkte med at vi skulle sette han på toget vestover. Men vi fant til slutt ut av vi skulle ta en runde innom elektronikkbutikkene i Hamar, med Herman på slep. Da vi kom til Lefdal traff vi en butikksjef som var villig til å satse, forteller Likvern.
Fast håndtrykk
Erlend Bakke på Lefdal husker det første møtet:
– Han virket som en gutt som virkelig ønsket å være hos oss. Pent kledd, blikket rettet framover og et fast håndtrykk. Det satte jeg pris på, så jeg bestemte meg for å gi han en sjanse. Under forutsetning at han kunne vise at han også kunne bidra inn i arbeidsmiljøet vårt.
Bakke satte Herman på dataavdelingen, og her fikk han avdelingslederen som sin mentor.
Dermed var Herman på plass i butikken fra november 2015.
– Det er morsomt å se utviklingskurven hans, ikke bare faglig men også personlig. Han kom inn som en litt stereotypisk ungdom; glad i hettegensere og caps, og et ungt språk med mye sleng. Vi måte bruke litt tid på å få til et skille mellom hvordan man er som privatperson og hvordan man opptrer som arbeidstaker, sier Bakke og smiler.
Herman begynner å le.
– Nå blir jeg litt flau.
– Fortell om hvordan du møtte de første kundene dine. Et eldre par, skyter lærer Roger inn.
– Jeg var vel ikke helt klar over hvordan jeg kunne bli oppfattet av andre, så jeg gikk bort til kundene og sa: «Yo! Halla! Hva skjer'a?» Det var en fæl opplevelse da en kollega gjenga alt det jeg hadde sagt i møtet med kundene. Det var en vekker, sier Herman, og legger til:
– Jobben på Lefdal har gjort mye med personligheten min, på en positiv måte. Jeg har blitt veldig ordentlig og mye mer voksen. Det sier vennene mine også.
Vil jobbe mer
Lærer Roger har en hyggelig melding:
– Vi har fått mange gode tilbakemeldinger på deg. Når vi som skole har fått høre at folk sier at det er en hyggelig ung gutt på Lefdal, som er serviceminded og omgjengelig, er det veldig oppløftende for oss som har hatt deg på skolen.
For tre uker siden gikk Herman opp til fagprøven i salg- og servicefag, og besto.
– Hva blir veien videre?
– Jeg har deltidsjobb her på Lefdal, og har bare lyst til å jobbe mer. Enten jobber jeg her eller i en annen bedrift. Eller så går jeg på skole.
– Nå har jeg alle muligheter.