SV for leksefri skole: – Hjemmelekser kan forsterke lav selvtillit

SKOLELEKSER BEST: Stortingsrepresentant Karin Andersen (SV) støtter seg til at forskning tyder på hjemmelekser forsterker sosiale forskjeller.

SKOLELEKSER BEST: Stortingsrepresentant Karin Andersen (SV) støtter seg til at forskning tyder på hjemmelekser forsterker sosiale forskjeller. Foto:

– Hvis lekser øker problemene for dem som sliter kan vi ikke fortsette på gamlemåten, sier stortingsrepresentant Karin Andersen (SV).

DEL

Hun er leder i kommunal- og forvaltningskomiteen på Stortinget, og støtter Runhild Dammen på Tynset som vil ha leksefri skole i hele Fjellregionen.

Støtter seg til forskning

– Øvelse gjør mester, og øving må til skal en lære å lese, skrive eller regne. Men er hjemmelekser den beste måten å øve på? stiller Andersen spørsmål ved.

Hun støtter seg til at forskning tyder på at hjemmelekser forsterker sosiale forskjeller, og til og med gjør at noen elever lærer mindre.

– SSB-forsker Marte Rønning analyserte matematikk- og naturfagresultatene til over 8.000 norske fjerdeklassinger. Resultatet viste at lekser er bra, men hjemmelekser gir ikke god læring for alle elever. Hvis mor og far er vanskeligstilte og sliter, og barna deres får mye lekser, så gjør barna det dårligere enn elever med tilsvarende bakgrunn som får mindre lekser, sier Andersen.

Lav selvtillit

Hun legger til at andre studier også viser det samme.

– Lekser en ikke klarer og ikke får hjelp med, kan forsterke lav selvtillit for de elevene som mest trenger å føle mestring. Det undergraver motivasjon hos elever som sliter. Særlig gjelder dette de minste barna, og mange foreldre kommer til kort når de skal hjelpe barna med leksene.

Andersen peker på at flere skoler har gjort forsøk med å gjøre leksene på skolen, med gode resultater.

– Da må en være villig til å prøve noe nytt så alle barna får utbytte av leksene. SV vil at flere skoler skal prøve ut at lekser og øvingsarbeidet gjøres på skolen med lærer til stede, for at flere barn kan lære mer og færre miste motet og sjøltilliten. De barna som i dag sliter fortjener at skolen hjelper dem med øvingsarbeidet. Det er en bedre måte å øve på, fordi alle elevene får hjelp når de står fast, fortsetter hun.

Kvitt leksestresset

 – En annen positiv effekt av skolelekser vil være at familiene blir kvitt leksestresset om kvelden og kan bruke tiden etter skolen sammen til andre ting. Barna har jo lange dager på skole og SFO, hvor de kunne hatt tid til å gjøre leksene ferdig. Foreldreutvalget for grunnskolen (FUG) støtter en leksefri skole, understreker Andersen.

Hun mener at dette kan gjøres på ulike måter for eksempel ved å utvide skoledagen på 1.–4. trinn med en time hver dag til øvingsarbeidet.

– Dette ville samtidig redusere familiens utgiftene til SFO. Hvis vi utvider skoledagen litt, kan leksene gjøres på skolen med lærer til stede. Da vil alle barna få god hjelp med øvingsarbeidet som de uansett må gjøre, og få helt fri når de kommer hjem. Nesten alle barn er på skolen/SFO i denne tiden uansett, sier Andersen.

Kilde til konflikt

Hun mener også at barn som ikke får hjelp til lekser hjemme har stort utbytte av å gjøre lekser på skolen.

-Foreldrene får tid til å være sammen med barna sine uten å måtte stresse og presse på for å få ferdig leksene. Lekser er kilde til konflikt med barna hjemme, og skal inn i skoledagen. Med skolelekser i stedet for hjemmelekser får barna hjelp med det viktige øvingsarbeidet, og når skoledagen er over har de fri, slår hun fast.

– Hvordan tenker SV seg en leksefri skole?

– SV vil få flere lærer til å se og følge opp hvert enkelt barn på deres egne premisser. Vil vil også utvide skoledagen noe, slik at alle barn kan få hjelp av en lærer til å gjøre leksene på skolen. Dermed har de fri når de kommer hjem, sier Andersen.

Hun viser til at SV i sitt alternative budsjett for 2018 har foreslått å bevilge 400 millioner kroner til å tilsette flere lærere, og 86 millioner kroner til en årstime som starten på en opptrapping der alle barn fra 1. – 10. trinn kan gjøre øvingsarbeidet (lekser) på skolen.

Artikkeltags