Jobben ingen nordmenn får til

Av
Artikkelen er over 6 år gammel

Å kjønnsbestemme nyklekkede kyllinger er så vanskelig at ingen nordmenn får det til. Nortura Samvirkekylling i Våler har hentet inn ekspertise fra Japan og Sør-Korea.

DEL

Rundt et stort bord, eller snarere en karusell stappfull av nyklekkede kyllinger, sitter ekteparet Choongkook og Hanna Park fra Sør-Korea sammen med to andre kyllingsorterere fra Sør-Korea og Japan.

De arbeider utrolig raskt og konsentrert.

Ulike skjebner

John Olaf Rusten og Yngve Lundeby Krekvik fôrer karusellen med usorterte kyllinger, som havner på ulike samlebånd etter å ha blitt vurdert av kyllingsortererne.

Hønekyllingene, som skal inn i avl og rugeeggproduksjon, blir tatt imot og pakket i egnede kasser av Jimmy Andreas Karlsen Aas, mens hanekyllingene, som ender i Elverum som slakt når de er store nok, tas imot av Karoline Haugen.

Ekteparet Park, som bor på Maura, er fast ansatt i Våler-bedriften, og de er der hver torsdag og fredag for å sortere kyllinger. Tirsdager og onsdager sorterer de kalkun i Østfold.

Det er bare ekteparet Park som er fast ansatt, og det varierer hvem de jobber sammen med. Denne dagen er det japaneren Teru Mori, som holder til i Rogaland og B.S. Cha, som er innleid fra Sverige.

Vanskelig kunst

Dette med å kjønnsbestemme nyklekkede kyllinger er en kunst nesten bare asiater kan.

Rent praktisk gjøres et ved at de kikker inn i kyllingens kloakk (kloakk er i denne sammenheng, som noen kanskje husker fra naturfagtimen på skolen, en felles utførselsåpning for kjønnsorganer, urinorganer og tarmkanal hos fugler).

– Jeg har prøvd, men jeg ser ingen forskjell på kyllingene. Ingen vanlige folk gjør det, sier fabrikksjef Bernt Snapa.

– Kun eksperter med spesialkompetanse klarer denne jobben, og det er bare i Asia at det gis opplæring i dette. Kyllingsortererne bruker øyne, fingertupper og magefølelse for å sanse en minimal forskjell. De er utrolig godt trent, og vår raskeste sorterer, Choongkook Park, har vært oppe i tusen sorterte kyllinger i timen. Feilprosenten er minimal. I løpet av en dag sorterer teamet på fire 20.000 kyllinger. Hver av dem sorterer i snitt 770 kyllinger i timen, sier Snapa.
For å bli kyllingsorterer må man ta utdanning i seks måneder og senere gjennomføre to års praksis. Rugerier verden over henter ekspertise fra Asia.

Leverer til hele landet

Driftssjef Berit Kjernlie opplyser at Våler-bedriften har hele markedet i Norge med 630.000 foreldredyr i år.

– Kjøper du norsk kylling, kommer foreldrene fra Våler, fastslår hun.

 

Artikkeltags