Kameraten er borte, men ikke i tankene til Kvernmo.
Han ble den som fikk ta imot gavene fra den russiske ambassaden i Oslo, 66 år etter at Kvernmo og kameraten hjalp russerne til sikkerhet på svensk side, via Dulpetorpet på Hof Finnskog.
Storfint besøk
Det var i høst at det kom storfint besøk til Guttorm Kvernmo i Åslia i Åsnes.
To høytstående offiserer fra ambassaden kom med medalje for selvoppofrende handling som reddet sovjetiske krigsfanger i den store fedrelandskampen 1941-1945.
Brevet som fulgte medaljen var fra forsvarsministeren i Den russiske føderasjonen. Med var også en stor flaske av den finere sorten russisk vodka.
– Klart dette var både spesielt, rørende og moro, sier Guttorm.
At russiske myndigheter fikk kjennskap til hendelsen fra 1944, er også spesiell.
Guttorms ene sønn er russisk gift, og har fortalt om hendelsen. Det førte til at ambassaden sporet opp helten i Åslia og viste sin takknemlighet.
På epleslang
Høstdagen 1944 var Guttorm og kameraten på epleslang på Arneberg.
Med flere store plastposer med epler satte de seg ned oppe i Finnskogvegen øst for jernbanestasjonen og spiste frukten.
– Da hørte vi plutselig at noe beveget seg. Så sto det en kar like foran oss med en revolver i hver hånd og spurte om vi var grensevakter. Det sa vi at vi ikke var. Så kom de russiske fangene som hadde rømt fra Haslemoen fram, skrubbsultne og med ulltepper festet med snøre på føttene. De fikk eplene våre og spiste alt de orket, forteller Guttorm Kvernmo.
– Så bar det av gårde mot Dulpetorpet og Sverige. Jeg var ung og tenkte meg ikke om da jeg slengte igjen sykkelen med navnet på i Dulpetorpet. Noen tok den med til lensmannen, som var nazist. Kort tid etter kom det beskjed om at jeg burde komme meg til Sverige. Slik ble det, fortsetter Kvernmo.
66 år etter kom så belønningen for innsatsen som berget seks russiske krigsfanger – russisk medalje, ekstra fin vodka, og takk fra Kreml.