Mandag samlet regjeringa seg til budsjettkonferanse. Sjøl om det som vanlig er lagt fram anslag for økonomien, er det uvanlig mange usikkerheter regjeringen må ta høyde for denne gangen. Hovedtrekkene er en sterk økonomisk vekst og lav arbeidsledighet etter to år med koronapandemien. Vi opplever mangel på arbeidskraft og økende lønns- og prisvekst. Finansdepartementet regner med at den norske økonomien vil vokse med 3,6 prosent i år. Regjeringa rådes videre til å legge opp til at krigen i Ukraina ikke vil gi langvarige skadevirkninger på økonomien vår.

Vi opplevelser aldeles hinsidige bensin- og strømpriser. Prisene på dagligvarer er stigende. Lønnsoppgjøret står for døren og blir neppe enkelt med de forventningene som er signalisert i forkant. I statsbudsjett-sammenheng betyr høye strøm- og oljepriser først og framst skyhøye statlige inntekter og store forventninger til å få noe tilbake. Finansministeren heller kaldt vann i blodet med å streke under at oljefondet har skrumpet 1.000 milliarder kroner siden årsskiftet. Krig og uro i markedet koster oss mer enn de høyere oljeinntektene. Slagsvold Vedum slår fast at krigen totalt sett er dårlig butikk.

Det passer svært dårlig når prisene på det folk flest trenger aller mest er ute av kontroll

Så var det dette med vanlige folk, da. Partilederen og politikeren Trygve Slagsvold Vedum har lagt lista høyt. Med lovnader om et skatte- og avgiftsnivå som skal merkes på lommeboka til folk med vanlige inntekter gjennom økt kjøpekraft. Konsekvensen kan fort ende med en overopphetet økonomi, der etterspørselen blir høyere enn produksjonsevnen og renteøkning eneste middelet. Vi vet hvem som rammes dersom lånerenta må settes opp. Det er bare en måte å unngå overoppheting av økonomien på og det er å holde igjen og bremse den statlige pengebruken. Det passer svært dårlig når prisene på det folk flest trenger aller mest er ute av kontroll. Situasjonen viser tydelig at det vi kaller norsk økonomi ikke nødvendigvis kan speiles med vanlige folks økonomi.