Hermansen, som også kan vise til en sterk 4.plass fra UltraVasan i 2014, overrasket mange – inkludert seg selv da han var andremann over målstreken på Gran Canaria.

Dette var første gang Elverum-gutten startet i den lange løypa i ultraløpet, men han klokket inn til en kjempetid med 14:30:07 på den 127,5 kilometer lange distansen, som også inneholdt ikke mindre enn 8666 høydemeter.

Ultraløperen, som satser primært på asfaltløp, ble kun slått av Gediminas Grinius fra Litauen, men Hermansen parkerte en liten armé av superstjerner i Ultra-sirkuset bak seg på resultatlisten.

– Det her er over all forventning. Jeg hadde et håp og et mål om å klare en topp 10-plasseringen, men det stemte utrolig bra for meg i dette løpet, sier Hermansen på telefon fra Gran Canaria.

Det var en sliten, men lykkelig elverumsing, som løp inn til den gjeve 2. plassen. Selv kaller han prestasjonen en liten skrell.

– Det var nok mange som ble overrasket, det er ikke så mange som har hørt om meg før og at en «nordbagga» skulle komme så høyt opp på resultatlista er vel en liten skrell, gliser Hermansen, som karakteriserer superløpet som et gjennombrudd for hans del:

– Det var utrolig mange gode løpere i startfeltet, flere av dem er for superstjerner i denne sporten å regne, og for meg er det stort å slå utøvere som lever av å løpe, konstaterer Hermansen, som kan takke selvdisiplinen for det sterke resultatet:

– Det var en gruppe som stakk av allerede på den første stigningen, men jeg kjente at det tempoet ble for høyt for meg, og valgte heller å være disiplinert og følge tidsskjemaet fra vinnertiden i fjor. Jeg løp som ei klokke hele natten og dagen, og ettersom jeg holdt igjen litt de 10 første timene, hadde jeg godt med sprut i beina den siste biten. Jeg visste jeg kunne tjene mye på det, og det viste seg å stemme, sier 34-åringen fornøyd.

Men til tross for at Elverum-gutten var disiplinert, var det aldri snakk om å forsøke å safe inn til 2. plass.

– Jeg gjorde et hederlig forsøk på å hente inn lederen, men han ble hakket for sterk for meg, forklarer Hermansen, som var seks og et halvt minutt bak Gediminas Grinius i mål.

– Hvordan skal du feire 2. plassen?

– Nå er jeg så utafor og apatisk at jeg nesten ikke er til å snakke med. Jeg er sulten og trøtt etter å ha løpt hele natta. I tillegg er jeg superklissete av den gelen jeg har hatt i meg underveis, så nå blir det en dusj og så puta, konstaterer en sliten, men særdeles godt fornøyd Didrik Hermansen.