Maratonetappe sikret NM-gull

Roar Kvilvang passerte målstreken på malmplassen i Røros i ensom majestet mens nærmeste konkurrent befant seg mange mil lenger bak i løypa.

Roar Kvilvang passerte målstreken på malmplassen i Røros i ensom majestet mens nærmeste konkurrent befant seg mange mil lenger bak i løypa. Foto:

Av
Artikkelen er over 5 år gammel

Tufsingdølen Roar Kvilvang sikret seieren og Norgesmester-tittelen i det korte Femundløpet etter en av de dristigste og tøffeste maratonetappene som er gjort i Femundløpets historie.

DEL

Klokken 05.25 natt til mandag seilte Roar Kvilvang og seks hunder over målstreken på Malmplassen i Røros. Han smilte om kapp med lyskasterne på den hustrige, historiske plassen.



– Jeg kjenner det litt i beina ja, men ellers er formen fin!

Han forbløffet alle med måten han gjennomførte årets Femundløp. Han sjøl hadde heller ikke vært forberedt på at det skulle gå så bra da han la planene før løpet.

– Jeg må si jeg er overrasket, ja. Jeg regnet ikke med å vinne med det kjøreopplegget jeg hadde planlagt. Målsettingen var å komme ganske høyt opp på resultatlistene, men jeg hadde ingen forhåpninger om å kunne slå for eksempel Elisabeth Edland, forklarte Kvilvang etter målgangen.

Nøkkelen til suksessen var en gigantisk maratonetappe som knapt noen har gjort før ham i Femundløpets historie. I hvert fall ikke på en så strålende og imponerende måte.

Roar Kvilvang og de åtte hundene har hatt bare to skikkelige hvilepauser på den 40 mil lange sledeferden. Han stoppet i fire timer på det første sjekkpunktet i Tufsingdal. Deretter fortsatte han nonstop i 21 mil – to hundre og tolv kilometer – bare avbrutt av korte stopp på sjekkpunktene Drevsjø, Søvollen og Tynset.

21 mil – det tilsvarer noe sånt som fem maratonløp på rappen. Det sier noe om hundenes vanvittige løpsstyrke. Og det sier noe om «sjåførens» ferdigheter som hundemann og konkurransemenneske.

På Tolga måtte han nødvendigvis ta de den pålagte åttetimers pausen. Der satte han ut en sliten hund samt én han var usikker på før han avsluttet mersterløpet med en gnistrende `sekstiåttkilometers sluttspurt inn til Røros.

– Jeg visste at jeg ikke har spesielt raske hunder. Men de er sterke og utholdende, og den eneste sjansen jeg hadde til å hevde meg i teten var å ta sjansen på å kutte hvilepausene.

– Det gikk bra denne gangen, men det er ikke sikkert det går bra neste gang, kommenterte den ferske norgesmesteren beskjedent.

SE RESTEN AV MÅLGANGEN DIREKTE:

Han er ikke på noen måte nybegynner i sledehundsporten. Femundløpet har han kjørt i en årrekke, og i 2006 kjørte han inn til en sterk 2. plass. Sønnen Jan har også kjørt Femundløpet, både det korte og det lang, og har demonstrert styrke med plasseringer blant de 10 beste.

Det var ikke mange sjeler som hadde funnet vegen til Malmplassen i halv fem tida mandagsnatta. Men en hel flokk slektninger sto med fuktinge øyne og var vitne til at Roar Kvilvang passerte målstreken.

Etter at pressefotografene hadde fått sitt strømmet de fram for å klemme den smilende, men slitne norgesmesteren.

SE FEMUNDLØPET FRA LUFTA:

Artikkeltags