Gå til sidens hovedinnhold

– Glad jeg lever

Artikkelen er over 11 år gammel

Bjørner Murud (64) fra Flisa gikk Vasaloppet for 24. gang sist søndag. Etter to mil fikk han store smerter i brystet. Noe som viste seg og være hjerteinfarkt – men hardhausen fullførte.

 

I ettertid når han ble klar over hvor alvorlig dette var, er han bare glad han lever. Sterk kropp og god form reddet skiløperen fra Flisa som gikk sju mil og fem timer med hjerteinfarkt.
– Jeg var heldig, og nå er jeg bare lykkelig for at jeg lever. Det kunne ha gått mye verre, sier han tankefull.

Vond hals

– Jeg merket at jeg fikk vondt i halsen torsdag kveld. Men jeg tenkte at det sikkert bare er vanlig forkjølelse. Dagen etter var det verken bedre eller verre, så lørdag reiste jeg til Sälen. Lørdag stilte jeg til start i minus 15 grader. Formen ellers var helt grei, sier Bjørner.
– Etter vel to mil merket jeg smerter i brystet, og kreftene i motbakkene ble borte. Jeg ble også litt stiv i beina. Pusten ble også litt tyngre. Men jeg trodde det vil gå over. Etter drøye sju timer krysset jeg mål i Mora – veldig sliten og med smerter i brystet, sier han.
– Vel hjemme på Flisa søndag kveld, gikk det ikke mange minuttene før jeg sovnet, og mandag morgen ringte jeg min fastlege – og fikk time umiddelbart. Så noen timere senere kom sjokkmeldingen fra min lege – Du har et lite hjerteinfarkt nederst i hjertet. Da bar det oppover på sykehuset i Elverum i sykebil med blålys og sirener. Der lå jeg til overvåking i fire dager, sier Bjørner og titter på strålene fra vårsola som lyser opp stuegulvet.

Lytt til kroppen

– Mitt budskap er at alle som driver med idrett bør lytte til kroppen sin. Neste helg er det jo klart for Birkebeinerrennet. Et løp jeg selv var påmeldt til. Men nå har jeg gått mitt siste skitur med startnummer, sier han.
– Lange løp som Vasaloppet og Birkebeinerrennet er tøff påkjenning for kroppen. Derfor bør alle som skal gå slike lange løp ha en årlig legesjekk, for å sjekke om alt er som det skal. Hadde jeg gått til legen torsdag hadde jeg aldri startet i Vasaloppet. Men slik er det og være etterpåklok. Nå venter et nytt liv for meg, med hjertemedisiner og et helt annet syn på livet. For da jeg gikk ut på verandaen og tittet mot vårsola i dag tidlig, kom det noen gledestårer. Tenk at jeg får nyte dette, sier Bjørner Murud på Flisa.

Kommentarer til denne saken