Budsjettet vil gi folk flest et par tusenlapper ekstra

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

Jevnt over vil alle få litt skattelette med forslaget til statsbudsjett, men for de fleste dreier det seg om et par tusenlapper i året.

DEL

Forbrukerøkonom Silje Sandmæl i DNB har regnet på hva budsjettet får å si for en gjennomsnittshusholdning:

– Tjener du en halv million, har tre millioner i lån og to barn vil du få en skattebesparelse på rundt 4.000 kroner per år med dette budsjettet, sier hun til NTB.

Hovedårsaken er at personskatten reduseres fra 25 til 24 prosent, samtidig med at satsene for trinnskatt, tidligere toppskatt, justeres:

– Budsjettet har skattekutt over hele linjen, noe som først og fremst er bra for bedriftene, slik at de får et større overskudd å investere.

Motiverer sparing

Sandmæl påpeker også at regjeringen, i tråd med sin politikk, gjør det gunstigere å investere i næringslivet enn i ekstra eiendom:

– Med forslaget til aksjekonto, der man kan selge og kjøpe aksjer uten å betale skatt, og en 20 prosents formuesrabatt på aksjer i løpet av 2018, gjør de det attraktivt å ikke bare spare i sekundærbolig.

Hvis folk investerer i aksjer heller enn i sekundærbolig, vil det både stimulere økonomien i selskapene og gjøre presset på boligprisene mindre. Akkurat det er forbrukerøkonom Elin Reitan i Nordea begeistret for:

– Nå hamstrer mange investorer boliger som om de var ekorn på nøttejakt, så å stimulere at de investerer andre steder er gode nyheter, for blant andre førstegangskjøpere.

Studenter, og andre med lav inntekt, kan for øvrig også se fram til at grensen for hav man kan tjene før man må betale skatt heves fra 50.000 til 55.000 kroner.

Ikke bra for gjeld

Reitan trekker fram en gruppe som kommer dårligere ut:

– Reduksjonen i gjeldsrentefradraget på sekundærbolig vil gjøre det tøffere for dem som allerede har investert i sekundærbolig på trangt budsjett.

Fagsjef Rolf Lothe i Skattebetalerforeningen syns budsjettet ser ok ut:

– Det er bra med en liten skattelette til alle, og bra for samfunnet å stimulere til sparing. Vi ser også spor av ønsket om at flere skal jobbe, arbeidslinjen til regjeringen, ved at skatten på lønnsinntekt blir lavere. Dette er tendenser i en retning vi er fornøyde med.

Samtidig ser han en dreining mot beskatning av bruttoinntekt heller enn av nettoinntekt, ved at skatten på nettoinntekt reduseres samtidig som at trinnskatten økes.

– Dette betyr at fradragene får mindre verdi. Vi er kritisk til dette fordi skattereglene i størst mulig grad bør ta hensyn til skatteevnen, og det er nettoinntekten som sier mest om den enkeltes skatteevne, sier Lothe. 

Artikkeltags