Gå til sidens hovedinnhold

Steimosletta, status og lokaldemokrati

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Diskusjonen om dagligvare på Steimosletta blusser opp igjen i påvente av ankebehandling i Kommunaldepartementet, etter at innsigelsesmyndigheter har sagt nei.

Det har vært åpnet for næringsutbygging på Steimosletta, siden slutten av 1990-tallet. Da var det Aukrustsenteret og en halv million kassainnslag på Taverna som skulle gi ny virksomhet rettet mot gjennomgangstrafikk. Etter 20 år uten tilslag, er det nå blitt dagligvarebutikk som skal få det til å løsne. Troverdigheten i dette er det like delte meninger om i dag som da. Det er verdt å merke seg at Bjørn Dæhlie også har blitt innhentet av virkeligheten. Mens han, Frich's og Coop for noen år siden sto klar med 200 millioner, snakker han i dag om et felles bygg med Coop på 30–40 millioner. Kanskje Alvdalsentusiasten da like gjerne kunne sett på muligheter ved Steia, med eller uten Coop Oppdal?

Reguleringen av Steimosletta reiser spørsmål som fortjener en opplysende debatt, og dagligvare-tilhengerne skal ha for et kraftig engasjement, men det har til tider gått litt over styr. Det har vært personangrep, angrep på rådmann, og ordbruk på sosiale medier som gjør at ungdom blir usikker på om de skal flytte tilbake til Alvdal. Avtalt bruk av slengere til Sp-lista ved siste valg sikret fortsatt flertall i kommunestyret, men førte ironisk nok til at Sp også fikk ordføreren.

Lokaldemokrati skal vi ha, men det forplikter. Andre folkevalgte, nasjonalt og fylkesvis, lager planer og retningslinjer som skal ivareta miljø, dyrkbare arealer, samferdselsårer osv. i et større perspektiv. Planene må henge sammen. Alvdal fikk titalls millioner til veiomlegging ved Skurlaget/Grindegga for å sikre grender adkomst til Steia utenom riksveg 3. Da kan vi ikke forvente at Vegvesenet noen år etterpå skal velsigne en omregulering som gjør at disse pengene for dem ble bortkastet. Derfor blir kommunenes planlegging sjekket av innsigelsesmyndigheter, et bra prinsipp for langsiktighet, pengebruk og måloppnåelse.

Det har bestandig vært uenighet om bruken av Steimoan, for anledningen omdøpt til Steimosletta. Ordførerens dobbeltstemme mot egen partigruppe ga flertall på 1990-tallet for å bygge ned god matjord. Innsigelsesmyndigheter sa nei, departementet ja, men på betingelse av at dagligvare ikke skulle tillates. Et flertall på 1 i forrige periode og 10 mot 7 i nåværende kommunestyre vil at dagligvare skal tillates. Jeg har selv vært med og samlet noen hundre fysiske underskrifter ved å snakke direkte med folk, og tilhengerne har samlet inn signaturer via nettet. De hadde riktignok noen flere, men begge godt under 1/3 av de stemmeberettigede. Inntrykket ble at like mange har ikke eller vil ikke signalisere noe klart standpunkt.

Alvdal Høyre varsler lobbyvirksomhet mot egen kommunalminister med en historie om 300 millioner klar til investering og et stort flertall bak seg i kommunen. Jeg ville være urolig for både lokalt og nasjonalt folkestyre dersom det skulle få gjennomslag, mot rådene fra departement og andre tunge høringsinstanser. Jeg betrakter Høyre som et seriøst parti.

Tor Steimoeggen
Pensjonert kommune- og fylkespolitiker, Alvdal

Kommentarer til denne saken