Våler-ordførerens avvisning av å få saken belyst fra begge sider ved orienteringen om vindkraftprosjektet i kommunestyremøtet 1. april var en feig avgjørelse og lite demokratisk. Hun hadde på forhånd synliggjort at hun hadde små kunnskaper om vindkraft og var øyensynlig ikke interessert i å få mer innføring. Orienteringen fra Eidsivas representant var meget ensidig og manglet fullstendig motforestillinger.

I Østlendingen 16. april leser vi en orientering av Kenneth Mellem som bygger på informasjon fra prosjektutvikler for Austri Kjølberget DA, Håkon Rustad. Han beskriver anlegget på en måte som uskyldiggjør tiltaket og beskriver ulempene som bagatellmessige. Han innrømmer at vindturbiner tar livet av fugl, men henviser til at det gjør også både kraftlinjer og trafikk, akkurat som det skal være en unnskyldning. I konsesjonssøknaden kunne vi lese om avbøtende tiltak, det er et uforpliktende uttrykk. Det er ikke mulig med avbøtende tiltak for familien på Håberget som får alle turbinene i glaningen. Flere andre som bruker boliger store deler av året blir også sterkt berørt. Hans uttalelse om at spillplasser for storfugl skal ivaretas, kommer trolig inn under dette med avbøtende tiltak. Men spillplasser for storfugl omfatter meget store arealer som ikke må avskoges, da blir det knapt plass til vindturbiner.

I intervjuet med Rustad oppgir han beregnet levetid for turbinene til 25 år. Levetiden har tidligere vært oppgitt kortere og har i praksis vært betydelig kortere. Det er fristende å tro at forlengelsen av beregnet levetid oppgis for å gjøre det mer attraktivt for kommunene.

Først etter 12. driftsår skal det stilles bankgaranti for opprydding, hvorfor ikke helt fra begynnelsen? Rustad oppgir også at det er betydelige verdier i stål (øyensynlig som garanti for verdier ved demontering), men mye av stålet er nedstøpt i fundamentene og kan ikke gjenvinnes. Han hopper lettvint over problemet med å bli kvitt turbinbladene, de består av glassfiberplast og kan ikke resirkuleres! De veier ikke mindre enn ca. 36 tonn pr. turbin, hvor skal en gjøre av dem?

Rustad forteller heller ikke om hvilke tragedier som rammer menneskene der de sjeldne mineralene utvinnes som er en betingelse for konstruksjonen av vindgeneratorer. Ressursforbruket til vindindustrien og produksjonen av CO2 til framstilling av materialene og transport og utførelse er enormt og kan ikke kompenseres ved noen måneders vindkraftproduksjon som utbyggerne selv oppgir. Det dreier seg nok om et par år når alt, også demontering tas med.

På spørsmål om en evt. konkurs sier Rustad at selskapet er et DA-selskap med eierskap i Eidsiva vannkraft og Gudbrandsdalen energi, og det er mye som skal gå galt om begge går konkurs. Men hva med andelen på 60 prosent som eies av Stadtwerke München? Hvis de trekker seg ut underveis, kan det bli kommunen som sitter igjen med problemet. I denne forbindelse kan det være naturlig å stille spørsmål ved flere navneendringer underveis fra Austri Vind? Er det for å pulverisere ansvar? Det er lønnsomhet som driver utbyggerne, ikke miljøvern som de hevder. Lønnsomheten kan fort endres, både ved at nye energikilder blir tilgjengelige og ved politiske avgiftsendringer. Vindkraftprosjektet på Kjølberget er en tragedie for naturverdiene i området. Våler kommune pådrar seg ansvar ved ikke prøve å stanse utbyggingen og på den måten lager hindringer for at Finnskogen kan komme på verdensarvlisten og risiko for egen økonomi hvis noe uforutsett skulle skje.