Sykehuset Innlandet bruker 700 millioner kroner i året på legemidler

BETYDELIG UTGIFT: Legemidler er en betydelig utgift for Sykehuset Innlandet. Her fra sykehusapoteket i Elverum, der en robot holder orden på medisiner til bruk ved sykehuset og sykehusapoteket.

BETYDELIG UTGIFT: Legemidler er en betydelig utgift for Sykehuset Innlandet. Her fra sykehusapoteket i Elverum, der en robot holder orden på medisiner til bruk ved sykehuset og sykehusapoteket. Foto:

Sykehuset Innlandets utgifter til legemidler øker med flere titalls millioner kroner i året. I 2016 var kostnaden 537 millioner kroner. I 2017 hadde den økt til 646 millioner kroner, mens det i år er satt av 700 millioner kroner til legemidler i Sykehuset Innlandets budsjett.

DEL

Sykehuset Innlandets totalbudsjett for 2018 er på 8,7 milliarder kroner. Av dette går 700 millioner kroner til legemidler.

Skal velge billigste alternativ

Utgiftene til høykostmedisiner er stadig et tema i sykehusstyret. For å begrense utgiftene har Sykehuset Innlandet startet et arbeid for å sikre at leger velger de billigste medikamentene.

Tidligere var det vanlig å endre til billigste medikament i forbindelse med konsultasjon hos spesialist. Nå er det valgt ut en del medikamenter der resepten elektronisk blir endret til billigste medikament uavhengig av konsultasjon. Sykehuset Innlandet understreker at ikke alle medikamenter kan byttes utenom konsultasjon.

Sykehuset Innlandets legemiddelbudsjett på 700 millioner kroner omfatter også legemidler brukt utenfor sykehusene.

Når sykehuset har ansvar for en legemiddelbehandling, har det også ansvaret for finansieringen. Legemidler som brukes utenfor sykehus, men som likevel betales av helseforetakene, kalles H-reseptlegemidler.

Både i fjor og i år har spesialisthelsetjenesten fått finansieringsansvaret for en rekke nye legemidler, noe som er en medvirkende årsak til kostnadsøkningen. Samtidig har helseforetakene fått tilført ekstra midler for å finansiere de nye legemidlene.

Rundt 340 millioner kroner av totalkostnaden på 646 millioner kroner i 2017 var knyttet til H-reseptlegemidler.

Bruker mest på kreft-medikamenter

Østlendingen har spurt Sykehuset Innlandet om en oversikt over hvilke legemidler det brukes mest penger på.

Når det gjelder medikamenter gitt på sykehusene, skiller legemidler mot kreft seg ut.

I 2016 ble det brukt 65 millioner kroner på kreftmedikamenter, mens det ble brukt 74 millioner kroner i 2017. I tillegg ble et brukt 8 millioner kroner i 2016 og 18 millioner kroner i 2017 på PD-1-hemmere, som hjelper immunsystemet med å bekjempe kreftceller.

TNF-legemidler (biologiske legemidler mot betennelsessykdommer i ledd, tarm og hud) utgjorde en utgift på 19 millioner kroner i 2016 og 23 millioner kroner i 2017.

Både i 2016 og 2017 brukte Sykehuset Innlandet 17 millioner kroner årlig på legemidler mot MS.

Når det gjelder legemidler som brukes utenfor sykehusene (H-reseptlegemidler), ble det i 2017 brukt 85 millioner på legemidler mot kreft, 109 millioner kroner på legemidler mot betennelsessykdommer i ledd, tarm og hud, samt 69 millioner kroner på legemidler mot MS.

Kostbare legemidler, bedre behandling

Ifølge rapporten «Legemiddelforbruket i Norge 2013-2017», som Folkehelseinstituttet publiserte i vår, har legemiddelkostnadene her i landet har økt med 40 prosent på fire år, mens antall doser i samme periode bare har økt med 10 prosent.

– Økt bruk av nye og kostbare legemidler som nå vesentlig finansieres gjennom helseforetakene, har påvirket kostnadene. Dette omfatter blant annet biologiske legemidler og legemidler til behandling av kreft, hepatitt C-virusinfeksjoner og sjeldne sykdommer, uttalte seniorrådgiver Solveig Sakshaug i Folkehelseinstituttet i en pressemelding i forbindelse med at rapporten ble presentert.

– Introduksjon av nye legemidler har gitt bedre behandling for mange pasienter, påpekte Sakshaug, som understreket at alle nye legemidler blir vurdert ut fra kostnadseffektivitet før de blir inkludert i den offentlige finansieringen av legemidler.

Ifølge rapporten har befolkningsveksten og en større andel av eldre i befolkningen også bidratt til at legemiddelforbruket i Norge har økt over tid.

Artikkeltags