(Hamar Dagblad)

– Å være jente og danse blir sett ned på i min kultur, sier Abir Alyousofi fra Yemen.

Hun kom til Hamar som åtteåring:

– Jeg likte å danse, men likte ikke å vise meg selv fram. Dansen holdt jeg inne i hodet mitt, og på jenterommet. Men heldigvis vokste jeg opp i et hjem hvor de ikke bør deg om kulturen hjemme i Yemen, der jenter ikke får danse. Å få begynne på Hildes Ballettstudio var en derfor en stor gave, erindrer Abir.

Der møtte hun Therese Slob, som så talentet til den unge jenta. Nå er hun blitt 21 år og er ansatt hos Therese dansestudio, PS Dance.

Det er også Milkias «Miko» Alem. Han flyktet fra Eritrea og kom til mottak i Lofoten som 17-åring:

– I Lofoten var det ikke mye folk, men de hadde en dansecrew der oppe, kalt SSB. Jeg ble invitert in i gjengen, og valgte å være med de framfor å sitte på mottaket å tenke. Folk som lever med en uviss framtid har så mye i hodet., så for meg var dansen en måte å komme meg vekk og sosialisere meg med andre folk. Det ga meg positive tanker og hyggelige opplevelser.

I dag er han 25 år og kan leve av dansen.

Også er det Herlander Solva Moreira, som flyktet fra fattigdom i Angola til Europa for en ny framtid. Han var gatedanser i hovedstaden Porto i Portugal da Slob og kjæresten tilfeldigvis kom forbi i sommer.

– Vi vandret inn i en gateforestilling som fascinerte oss så mye at vi måtte tilbake, både en og to og tre ganger, for å se den. Og jeg måtte bare invitere Herlander opp til Norge for dette prosjektet, sier Slob.

Herlander føler at han har fått en uventet sjansen:

– Jeg føler en stor takknemlighet for å få en slik anerkjennelse for den innsatsen jeg har lagt i dansen. I mitt hjemland er dans en hobby, og ikke noe man kan leve av. Man må finne andre måter å skaffe seg inntekter for å overleve. At jeg i dag kan leve av dans er utrolig.

Men livet som gatedanser i Porto er hardt. Etter forestillingene i Innlandet skal han tilbake til gata:

– Forholdene er dårlige. Man må søke for å få lisens til å danse på gata, og myndighetene gjør det de kan for at denne søknadsprosessen skal være vanskelig. Det er tøffe forhold å danse under.

Nå skal han og de to andre danserne vise fram sine historier i Hamar. Og i Innlandet. Det blir også en skoleturné i Østerdalen.

– Disse menneskene har vært en utrolig inspirasjon. Å høre og oppleve disse tre menneskene er berikende, og jeg følte at det var et behov for å vise de fram. Hvis vi åpner oss for dem, og hører på hvordan de velger å se framover, så vil vi kunne lære mye av styrken som finnes i dem, sier Slob.

Derfor har forestillingen et positivt budskap, om å starte på nytt, og lykkes.

For publikum blir det et heftig møte med moderne hipp-hop-dans, kombinert med tale og film.

Danseforestillingen «Hello» har urpremiere i Hamar kulturhus lørdag 11. november. Etter en rundreise er den tilbake hos Teater Innlandet i kulturhuset søndag 3. desember.