Gjør virkelig en forskjell

OM BISTAND: – Sammen med «Skaff meg en synder», «Dikterhøvdingen» og «Om mus og menn» er nok denne forestillingen blant de mest krevende jeg har spilt, sier Tom Styve, her med Ester Grenersen i nettopp «Fire forsøk på å gjøre en forskjell»

OM BISTAND: – Sammen med «Skaff meg en synder», «Dikterhøvdingen» og «Om mus og menn» er nok denne forestillingen blant de mest krevende jeg har spilt, sier Tom Styve, her med Ester Grenersen i nettopp «Fire forsøk på å gjøre en forskjell» Foto:

Artikkelen er over 2 år gammel

Han har søkt fem ganger på Teaterhøgskolen uten å komme inn. Men det gjør ikke noe, for Tom Styve (31) briljerer i samtlige roller ved Teater Innlandet. Nå spiller han en av sine mest krevende.

DEL

Tom Styve fra Lillehammer har vært en fast del av Teater Innlandet siden 2010. Akkurat nå spiller han Jesper, i «Fire forsøk på å gjøre en forskjell», som handler om mennesker som på forskjellige vis prøver å gjøre noe med verdens urettferdighet.

– Jesper er en representant for folkets stemme. Sånn sett kjenner jeg meg godt igjen i ham, sier Tom.

«Jada, masa!»

Skuespilleren har allerede lang erfaring både fra teaterscenen og filmlerretet. Han har drevet med standup og impro, men er ikke i tvil om hva som er det tøffeste publikummet å overbevise:

– Jeg har spilt mye for barn, og der gis det ikke ved dørene! Når du åpner forestillingen med å spørre: «Er det ikke spennende?» Og får til svar: «Jada, masa!», da kan det være litt tungt å dra det videre!

Samtidig har jeg også spilt i barnehager der vi flyttet alt utendørs og brukte sandkassa som scene, mens deler av publikum satt i barnevogner, og det funket som bare det!

Teppet gikk ikke opp

Men utfordringer kan det bli med teater for voksne også.

– Under premieren på Øystein Sunde-forestillingen gikk ikke sceneteppet opp! Det fikk imidlertid ikke vi som sto på scenen med oss, så vi begynte å spille bak der, ler 31-åringen.

Tom var med i storfilmen «Kongens nei», og synes det er givende å jobbe med film. Samtidig gir teaterpublikummet en helt spesiell respons.

– Jeg synes det er spennende å gjøre mye forskjellig. Da må du alltid være på og klar for å gjøre nye ting.

– Men det er en egen tillit i det båndet som oppstår mellom publikum og oss som står på scenen. For meg handler det også om å tro på det jeg gjør og virkelig mene det jeg sier. Da blir det ekte, sier han.

Viktig tema

Og akkurat den ektheten er Toms store styrke. Han spiller ikke, han ER. I dette stykket er han vår guide inn i en verden av bistandsarbeid som slett ikke er svart-hvitt. Hvor mye skal man ofre for å hjelpe andre? Og er man egentlig til hjelp?

– Dette er et tema som er veldig spennende. Vi har diskutert mye undervegs for å utvikle karakterene. Resultatet er en forestilling med mange lag, som jeg er veldig stolt over.

Teater Innlandets forestilling «Fire forsøk på å gjøre en forskjell» vises i Teatersalen i Brumunddal onsdag 1. mars. Så går turen til Tynset kulturhus 2. mars, Rådhuskinoen, Flisa 3. mars, Rådhus-Teatret, Kongsvinger 4. mars og Milepelen, Sand 5. mars, før turneen avsluttes med forestillinger i Hamar kulturhus 9., 10., 11. og 12. mars.

En tankevekker

Når gjorde du sist en forskjell? De fire aktørene i «Fire forsøk på å gjøre en forskjell» er på hvert sitt vis opptatt av å hjelpe andre.

Jesper (Tom Styve) er ansatt ved NAV på Hamar. Ylva (Ester Grenersen), hans kjæreste, er sjukepleier midt i de krigsherjede områdene, og har problemer med å reise hjem til Jesper, så lenge det fortsatt er noen som trenger henne.

Cathrine (Ylvas søster, spilt av Marit Synnøve Berg) og hennes mann Tommy (Terje Ranes) har årelang erfaring i bistand, både innen diplomatiet og for å hjelpe utsatte kvinner.

Men står deres tilsynelatende luksuriøse livsstil i vegen for hjelpen?

Er Ylva i sin nesten blodflekkede t-skjorte rett fra felten en bedre hjelper enn Tommy i sin dress og blanke sko blant diplomatene?

Og hvor setter man grensen for hvem man kan hjelpe?

«Fire forsøk på å gjøre en forskjell» reiser mange aktuelle spørsmål, formidlet med dramatikk, varme, kulde og humor om hverandre.

Teksten fra Mikkel Bugge er sterk og tydelig.

Men grunnen til at det virkelig hugger i brystet er skuespillerprestasjonene. De tildels hjerteskjærende relasjonene leveres på så ekte vis at vi kjenner oss igjen i hele persongalleriet.

Når handlingen, følelsene og situasjonene skyter imellom dem så kjapt at de matcher geværsalvene utenfra, ja da sitter publikum ytterst på stolsetene. Du går da heller ikke uberørt fra salen.

Her blir vi utfordret, gledet og opprørt. Men det er til fulle verdt det.

Artikkeltags