(Nettavisen): Etter VM-suksessen på hjemmebane i 2011, der Therese Johaug endte opp med både stafettgull og sitt første individuelle VM-gull på den avsluttende tremila i Holmenkollen, var navnet til den da 22 år gamle langrennsutøveren havnet på alles lepper.

Én av konsekvensene var at hennes personlige manager, Jørn Ernst, mottok en drøss av henvendelser fra aktører som ønsket å ha med Dalsbygda-jenta på sponsoroppdrag og samarbeidsavtaler.

Én av forespørslene som Johaug valgte å satse på, kom sommeren 2011 fra Jon Inge Gullikstad, mannen som etter OL i 1994 hadde tatt initiativet til Ulvang-sokkene. Slik var han blitt den første personen som gjorde en langrennsløper til et varemerke, og nå ønsker han å gjøre det samme med Therese Johaug.

Det ville han gjøre med det samme produktet som hadde gjort Ulvang til et populært klesmerke, nemlig sokker.

Men samarbeidet skulle vise seg å by på store utfordringer, avslører Johaug i boka «Hele historien».

Fikk kalde føtter

Utfordringen var nemlig at Norges Skiforbund allerede hadde en klesavtale med smøre- og klesprodusenten Swix, som innebar at landslagsutøverne verken kunne ha sponsorer som var i direkte konkurranse med sistnevnte eller starte en konkurrerende virksomhet på egen hånd.

Tidligere hadde imidlertid landslagsløperen Øystein Pettersen lansert sitt eget luemerke, til tross for at den samme bransjeeksklusiviteten gjaldt luer så vel som sokker. En annen landslagskollega, Kristin Størmer Steira, bidro med å utvikle design for Trimtex, som også var i konkurranse med Swix.

– Så her var det åpenbart flere unntak fra regelen. Vi antok at det samme ville gjelde meg, skriver Johaug i boka.

Etter å ha kontaktet Skiforbundet fikk Johaug beskjed om selv å avklare forespørselen med Swix, og etter et møte mellom Jørn Ernst og klesprodusenten trodde Johaug-teamet at de hadde fått klarsignal for å starte samarbeidet med Gullikstad.

Johaugs manager hadde imidlertid ikke fortalt til Swix at Gullikstad var involvert i prosjektet.

Og da Swix etter hvert fikk snusen i den opplysningen, fryktet de at en ringrev som Gullikstad kunne føre til en reell markedstrussel. Swix fikk enkelt og greit kalde føtter.

– Hvis du gjør dette, nekter vi deg å konkurrere

Samtidig gikk den nye verdenscupsesongen sin gang, og Johaug bygget sitt varemerke ytterligere. Hun gjennomførte sin klart beste sesong, ble nummer tre i sammenlagtcupen – kun slått av suverene Marit Bjørgen og Justyna Kowalczyk – og på den måten vokste også forventningene om at Johaug-sokkene ville bli en salgssuksess.

Dermed ble det våren 2012 innkalt til et møte mellom Johaug-teamet, Swix og Skiforbundet for å finne en løsning på utfordringen.

Fra manager Jørn Ernst ble Johaug advart om at Swix' toppsjef, Ulf Bjerknes, kom til å være forbannet under møtet. Det hun imidlertid ikke var forberedt på, var at generalsekretæren i Skiforbundet, Stein Opsal, også ville fyre seg opp.

I boka beskriver Johaug møtet slik:

– Jeg husker tordentalen hans omtrent sånn: «Hvis du gjør dette, Therese, så nekter vi deg å konkurrere, da får du ikke lov til å konkurrere i mesterskap de neste åra. Du kan gå ut av landslaget, hvis det er det du vil. Det kan du gjøre. Men vi kan nekte deg å gå skirenn.»

– Da knakk jeg fullstendig sammen

Beskjeden fra Skiforbundet-toppen gikk hardt innpå den unge utøveren.

– Da knakk jeg fullstendig sammen, forteller Johaug.

– Så sa han at vi kunne starte produksjon av andre ting, som stråhatter og badedrakter. Jeg oppfatta det som totalt useriøst. Jeg hadde trodd vi skulle diskutere en løsning, så kom de i stedet med trusler om at jeg ikke skulle få konkurrere.

Møtet førte ikke til noen løsning, og i boka forteller Johaug at hun følte seg helt overkjørt.

Kunne kreve millionerstatning

Senere kom advokat John Christian Elden på banen, som i sin vurdering av saken konkluderte med at Skiforbundet ikke hadde hjemmel i lovverket for å komme med trusler om utestengelse fra konkurranse. Med Eldens refleksjoner som bakgrunn forsøkte manageren å få Skiforbundet til å revurdere saken, ifølge Johaug, men de var ikke til å rikke.

I en e-post-utveksling med Johaug i slutten av mai 2012 understreket Opsal at han var bekymret for at Johaug følte seg urettferdig behandlet, men gjentok argumentene om at bransjeeksklusiviteten i sponsoravtalen med Swix hindret Johaug i å satse på Johaug-sokker.

Johaug påpekte overfor generalsekretæren at hun ikke forsto hvorfor reglene ikke var like for alle, og fikk til svar at Swix i hennes tilfelle så på konkurransen fra Johaug-sokkene som «en helt annen dimensjon enn tilfellene over», med henvisning til Pettersen og Størmer Steiras «krumspring».

Opsal skrev også at Swix kunne kreve millionerstatning fra Skiforbundet dersom Johaug-sokkene kom i salg.

På dette tidspunktet var innsalget av Johaug-sokkene til butikkene pågått en stund, selv om de ikke var i salg ennå.

– Frustrert, lei meg og sint

– Jeg var frustrert, lei meg og sint, men nå hadde jeg fått nok, skriver Johaug i boka.

– Det var under ni måneder til VM i Val di Fiemme, og jeg kunne ikke gå inn i en VM-sesong med trusler hengende over meg om at jeg ikke skulle få lov til å gå skirenn.

Produksjonene av sokkene ble dermed stoppet.

Johaug forteller at Gullikstad i stedet kom opp med en ny idé, og foreslo å lage hansker i stedet for sokker. Det var nemlig definert som utstyr, og ikke klær, og dermed var det ikke en del av bransjeeksklusiviteten som Swix hadde krav på.

Allerede i november samme år, til sesongstarten i Beitostølen, var hanskene klare til lansering, og produktet ble en umiddelbar suksess med en omsetning på over 100 millioner kroner de tre første årene.

I 2014 mistet Swix sin avtale med Skiforbundet, som i stedet inngikk en avtale med Bjørn Dæhlie – som på sin side var eid av selskapet Active Brands. Active Brands kjøpte i 2015 også opp Johaug, som dermed fritt kunne produsere og selge hvilke produkter de ville – med velsignelse fra Skiforbundet.

Opsal: – Therese var tydelig ikke forberedt på sakens alvor

Tidligere generalsekretær i Skiforbundet, Stein Opsal, er forelagt Johaugs omtale av konflikten.

Han skriver i en SMS til Nettavisen at Skiforbundet hadde en lengre prosess med teamet til Therese når det gjaldt ønsket om å produsere sokker i hennes navn.

– I et møte der flere fra hennes team, Therese selv og Skiforbundet deltok, ga vi tydelig beskjed om at vi var tvunget til å reagere dersom planene ikke ble endret. Skiforbundet hadde allerede solgt rettighetene til en viktig sponsor, skriver Opsal i SMS-en.

Han skriver at dette var det eneste møtet Johaug selv deltok i.

– Hun var tydelig ikke forberedt på sakens alvor, legger han til.

– Vi anbefalte flere ganger at hun heller burde gå i dialog med sponsoren som hadde kjøpt disse rettighetene, for å finne en god løsning for alle involverte.

Opsal ønsker ikke å komme med flere kommentarer overfor Nettavisen.

– Utover mitt svar ønsker jeg ikke å kommentere hennes opplevelse av hendelser som ligger ti år tilbake i tid, skriver han i en ny SMS.

Johaug-biografien «Hele historien» kommer ut førstkommende fredag, og er skrevet i samarbeidet med NRK-journalist Anders Skjerdingstad.

Til informasjon: Anders Skjerdingstad jobbet i Nettavisen fra 2005 til 2011.